Hopp til innhold

Husk å stille klokka i natt

I natt får du sove en time ekstra - bare du husker å stille klokka riktig.

Alarm clock on table and woman sleeping

Vi går over til vintertid i natt. Det betyr en time ekstra søvn.

Foto: Victosha2013

Til tross for at vinteren ennå ikke har meldt sin ankomst i landet, så går vi utvilsomt den mørke vinteren i møte. I natt er det nemlig slutt på sommertida.

Søndag 26. oktober skal klokka stilles en time tilbake - fra klokken 03:00 til 02:00. Det betyr at du får sove en time ekstra på søndag, mens de som er på jobb i natt må jobbe en time ekstra.

Redd for å forsove deg? Smarttelefoner stiller klokka automatisk, så du behøver ikke å stille klokka på mobilen manuelt. Har du derimot en god, gammeldags vekkerklokke så kan det være greit å huske på dette før du legger deg i natt.

Hvorfor stiller vi klokka?

Det er gjennom EØS-avtalen vi er pålagt å stille klokken frem og tilbake. Hvert år stilles klokken en time frem siste søndag i mars, og tilbake en time siste søndag i oktober.

Sommertid ble innført i en rekke land i Europa allerede i 1916 slik at man fikk lys en time lengre på sommerkveldene og for at man kunne spare energi. Ved overgang til vintertid blir det derimot mørkere tidligere på ettermiddagen.

Hvilken vei? Fram eller tilbake?

Det er ikke alltid så lett å huske hvilken vei man stiller klokka. Justervesenet, som har det nasjonale ansvaret for nøyaktig måleteknikk, har en god huskeregel for dette: på høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake, mens om våren ser man fram til sommerferien, og stiller derfor klokka en time fram.

En annen huskeregel er å tenke på hagemøblene – de tar vi frem om våren og setter dem tilbake igjen på høsten.

Interessert i tida? Les mer på Justervesenets nettsider.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK