Hopp til innhold

Måtte avlives etter ørne-angrep

– Vi ble enige om å avlive kalven, slik at jeg kunne finne årsaken til skadene.

kalv-ørn

SNO bekrefter at kalven ble angrepet av ørn. Den ville ha falt om av skadene, dersom den ikke ville ha blitt avlivet. Kalvfoto: Maret Inga Smuk Ørnfoto: Hans H. Bjørstad

Det forteller Statens naturoppsyn(SNO) ansvarlig for Varanger halvøya Arne Petter Sarre.

Kalv med ørneskader

Skadene er lite synlige, men ved nærmere observasjon ser man nesten kalvens indre organer.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

I helga oppdaget reindriftsutøvere i Várnjárga reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark en haltende kalv. Etter nærmere undersøkelse fant de to hull på den.

– Kalven kom inn i gjerdet lørdag, og det var tydelig at noe hadde satt klørne på den, sier formann Áslat Niillas Smuk i Várnjárga reinbeitedistrikt.

Avlivet kalven for å sjekke hullene

Havørn

Havørn er Norges største ørn som kan få vingespenn på opptil 2.40cm

Foto: Hans H. Bjørstad

– Jeg så bloduttredelse og flere hull på ryggen etter at jeg hadde flådd den, og da var jeg ikke i tvil, det må ha vært en ørn som hadde satt klørne sine på kalven.

Hvordan kan du være så sikker på at det var en ørn?

– Dette er typiske skader etter ørneklør. Ørnen rir på ryggen og prøver å perforere(journ.anm. gjennomhulling eller gjennomboring) med klørne gjennom skrotten. Målet er å treffe de indre organene slik at kalven etterhvert tappes for krefter og dør, svarer Sarre.

– Kan jakte på fredet ørn

Nå som SNO har bekreftet at det var en ørn som har forårsaket skadene til kalven, så kan reinbeitedistrikt søke skadefellingstillatelse hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Vi kommer til å søke den, sier Smuk.

Kalv med ørneskader

Sarre viser frem skadene på skrotten.

Foto: Anre Petter Sarre / SNO

Én liten hake ved fellingstillatelsen

Selv om Várnjárga reinbeitedistrikt får fellingstillatelsen, så må de finne eksakt den ørnen som angrep kalven.

Ifølge Áslat Niillas Smuk er det hundrevis av ørn i deres distrikt.

– På våren under reinflyttingen bruker ørnen å følge etter reinflokken. Jeg skulle filme et av ørneangrepene, men det var for vanskelig, sier Smuk.

Korte nyheter

  • Feil i et innslag i Ođđasat

    I et innslag på Ođđasat mandag 6. mai, ble det sagt at Klima- og miljødepartementet (KMD) har underkjent valget av styret til TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning, for tredje gang. Dette er ikke riktig. Det første styrevalget ble klaget inn til KMD på grunn av inhabilitet og interne konflikter. Da TF møttes for et nytt styrevalg, ble de enige om å utsette styrevalget til senere. Klima- og miljødepartementet har underkjent styrevalget til TF som ble gjort 24. april på grunn av kjønnsbalanse – ingen kvinner ble valgt inn i styret – og mangel på bred geografisk representasjon. NRK beklager feilen.

  • Dåarjoe maanagïertese Stjørdalesne

    Les på norsk.

    Saemiedigkieraerie 159 545 kråvnah vadta maanagïertese Espira Stjørdal AS saemien gïeleskreejremasse jïh kultuvretseegkemasse.

    Maanagïerte saemien faalenassem åtneme gellie jaepieh jïh sæjhta saemien gïeleskreejrehtæjjine jåerhkedh. Maanagïerte vuajna gaajhki barkiji daajroe lea læssanamme jïh gaajhkh maanah skraejriem åadtjoeh saemien kultuvreste soptsesi jïh stååkedimmien tjïrrh abpe jaepiem.

    Tjaktjen raejeste maanagïerten leah njieljie åarjelsaemien maanah jïh akte noerhtesaemien. Dej lea akte åarjelsaemien gïeleskreejrehtæjja jïh aaj aktem seehteme gie noerhtesaemien soptseste.

    Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) lea geerjene maehtedh dåarjoem vedtedh gïeleskreejremasse maanagïertesne.

    – Sïjhtem seamma tïjjem maanagïertem haestedh jïjtse saemien goevtesem tseegkedh.

    Saemiedigkien ulmie dåarjoeöörneginie lea maanagïerth saemien maanide saemiengïelem leerieh, Saemiedigkie pressebïevnese tjaala.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Tilskudd til barnehage i Stjørdal

    Sametingsrådet gir barnehagen Espira Stjørdal AS 159 545 kroner til samisk språkstimulering og kulturbygging, skriver sametinget i en pressemelding.

    Barnehagen har hatt et samisktilbud over flere år og ønsker å fortsette med samisk språkmotivator, ettersom de ser at kunnskapen til alle ansatte har økt og at alle barn får inspirasjon fra det samiske gjennom fortellinger og lek året rundt.

    Barnehagen har fra høsten fire sørsamiske barn og én nordsamisk. De har en sørsamisk språkmotivator og har også ansatt en nordsamisktalende.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad over å kunne gi tilskudd til samisk språkstimulering i barnehagen.

    – Jeg vil samtidig oppfordre barnehagen til å etablere en egen samisk avdeling, sier han.

    Sametingets mål med tilskuddsordningen er at barnehagene lærer de samiske barna samisk.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget