Hopp til innhold

Sov på tomta til nybygget

I natt sov representanter fra Sametingets administrasjon og Statsbygg på tomta der det nye bygget skal settes opp.

Graver Sametinget
Foto: Dragan Cubrilo / NRK Sápmi

– Vi skal være her i natt, og med ydmykhet be om ro, om at prosessen går bra, fortalte Sametingets direktør Rune Fjellheim mandag.

Statsbygg går i gang med å bygge nytt administrasjonsbygg på oppdrag fra Sametinget i Karasjok i morgen. I den forbindelse gjør Fjellheim og representanter for Statsbygg seg klare til å sove på tomta der bygget skal stå ferdig høsten 2015.

Viktig å spørre om ro

Fjellheim, Braun og Sandvik

Sametingets direktør Rune Fjellheim (t.v.), prosjektleder Rainer-Helge Braun, og avdelingsdirektør ved Statsbygg Kjersti Sandvik er klare for å ære den gamle samiske tradisjonen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Grunnen til overnattingen er å videreføre den gamle samiske tradisjonen – der man spør om ro og lov til å bygge og bo på tomta man har valgt ut.

For fra gammel tro, en tro som fortsatt står sterkt, så risikerer man at de underjordiske, «ulda» eller «gufihttar», ikke vil la en være i fred. En ting man aldri skal gjøre er å sette opp lávvu eller telt på en sti.

– Det er viktig å hedre denne tradisjonen, for det mye man ikke vet, sier Fjellheim.

Pleier du selv å spørre om ro på denne måten?

– Da jeg bygget hus, så var jeg på tomta og utforsket, for å på den måten forberede tomta for byggingen, forteller han.

Statsbygg tror natta går bra

Avdelingsdirektør i Statsbygg, Kjersti Sandvik, sa til de oppmøtte at Statsbygg var glad for oppdraget de har fått, og at det var viktig for dem å respektere lokale skikker. Hun er en av dem som skal sove på tomta, og avdelingsdirektøren vet hva det dreier seg om:

– Det handler om å få fred fra åndeverdenen til å bygge, og ro for Sametinget til å arbeide.

Tror du det går bra?

– Ja det tror jeg helt sikkert.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Klargjøring for å bygge nybygg

Mens de ti overnattingsgjestene samlet seg på tomta, så kom byggemaskinene dit. I forgrunnen er modellen av nybygget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Gleder seg til å komme i gang

Prosjektleder for byggherren, Rainer-Helge Braun, gleder seg til å komme i gang, og han synes det er en fin ting de gjør i kveld og i natt.

– Det er en flott begivenhet. Jeg har stor respekt for lokal kultur, forteller Braun.

Tror du på slike ting selv?

– Det spiller ikke så stor rolle hva jeg tror personlig, jeg tror det handler mest om å vise respekt for lokale tradisjoner.

Braun er bosatt i Fredrikstad, og synes byggingen av det nye administrasjonsbygget er meget spesielt, og et spennende prosjekt.

Sover mykt i natt

Lavvoen de skal bo i er satt opp av John Nystad fra Karasjok. Han har ordnet med bjørke- og seljeris slik at det blir mykt og godt, på de 25 reinskinnene.

Utsikten fra nytomta

Slik er den foreløpige utsikten fra tomta der nybygget skal stå klart neste høst.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

NRK Sápmi spør om det er noen spesielle historier fra akkurat denne tomta, men det vil han ikke gå inn på.

– Det er mye viktigere det Statsbygg nå gjør, og ærer den samiske kulturen, for Sametinget er samenes øverste politiske organ.

Han legger til at det er veldig bra at Sametingets administrasjon spør om ro på denne måten for det nye bygget sitt.

– For Sametinget trenger ro for å arbeide med sakene sine, spesielt med tanke på at det finnes de som ikke verdsetter den jobben Sametinget faktisk gjør.

John Nystad

John Nystad setter på kaffe til overnattingsgjestene.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.