Hopp til innhold

Ikke bestemt om funnene vil bli anmeldt

– Etter funn av ulovlig fangstredskap i Iešjohka er det usikkert om dette vil bli anmeldt, forteller direktør Hans-Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Iešjohka, Karasjok
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning Hans-Erik Varsi forteller at de nå arbeider med å kartlegge omfanget av denne fangstmetoden.

Hans Erik Varsi

Hans-Erik Varsi

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Elveoppsynet har hittil fjernet deler av strengen som er funnet i år. Nå undersøker vår arbeidsgruppe om det er flere kobberstrenger i elven, sier Varsi.

Det var fiskere som tipset elveoppsynet om funnet og det er ikke første gangen dette skjer. Varsi forteller at i fjor ble det også funnet kobberstreng i lakseelva Anárjohka, som grenser til både Karasjok og Utsjok i Finland.

Les også: Grovt fangstredskap i lakseelv

Laksefiskere reagerer på ulovlige fangstredskaper

Johan Anders Bær fra Karasjok er en av de lokale laksefiskerne som reagerer etter funn av kobberstrenger som er strukket over elva Iešjohka .
I går kom det frem at kobberstrenger medfører at laksen stopper nedenfor strengen på grunn av lyder som strengen gir.

Johan Anders Bær

Johan Anders Bær

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Dette er grov miljøkriminalitet

Stengingen forstyrrer laksen

Bær har fisket laks i Karasjok hver sommer i minst 35 år. Under årets laksesesong har han fått omtrent 50 laks og forteller at strengene kan forstyrre laksen.

– Strengene kan påvirke laksens atferd, men det betyr ikke at den nødvendigvis hindres. Selv om den stopper opp, så finnes det en mulighet at laksen kommer seg forbi kobberstrengen.

Han er klar på at slike fangstmetoder ikke kan aksepteres. Bær mener at Tanavassdragets fiskeforvaltning bør anmelde forholdet til politiet.

– Det blir nok vanskelig for politiet å oppklare denne saken etter en eventuell anmeldelse, særlig etter at store deler av strengene nå er fjernet av fiskeoppsynet.

For lite kontroller

I dag er det fire personer som skal kontrollere fisket i Karasjok området. Bær mener dette er altfor lite.

– Det blir en vanskelig å holde oppsyn når så få personer skal kontrollere et veldig stort område. Riktignok er det mange fiskere i Iešjohka og det er rart at man har klart å strekke kobberstrengene ubemerket.

Bæhr sier at elveoppsynet må jobbe mer aktivt for å forhindre at slike ulovlige fangstmetoder benyttes i fremtiden.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.