– Fort gjort å angripe når man ikke liker rapporten

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utarbeidet en rapport, som omhandler produksjon og tapsårsaker i reindriftsnæringen. Rapporten slår fast at de aller fleste rein dør av matmangel og sult . Kun en mindre del av de rapporterte tapene skyldes rovvilt.

• Nina-rapport: Beregning av produksjon og tap i reindriften

– Ingen har påvist feil

Politisk rådgiver Audun Garberg i miljøverndepartementet sier at departementet har bestilt rapporten for å få mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker kalveproduksjonen og rovdyrtap i reindrifta og for å få kunnskap til forvaltningen som kan gi grunnlag for et økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift.

– Jeg skjønner at det er fort gjort å angripe rapporten når man ikke liker konklusjonene. Men jeg tror det er viktig at både næringa og forvaltninga ser på hvordan reindriftsnæringa kan være bærekraftig på lang sikt og da er det viktig å vite hva som er de reelle årsakene til tap.

Garberg ser at det er mange som ikke liker konklusjonene i rapporten.

– Jeg tror det er viktig at selv om man ikke liker konklusjonen i rapporten, så er man nødt til å ta innholdet alvorlig og diskutere saken. Foreløpig er det ingen som har påvist noen feil eller feil metodebruk i rapporten.

«Et bestillingsverk»

Norske reineiere har siden 2005 fått 370 millioner kroner fra staten i rovdyrerstatning. Nina-forsker Torkild Tveraa, som har vært med på å skrive rapporten, mener at reineiere ikke har hatt rett til å få så mye erstatning. Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamers Landsforbund mener at rapporten ikke holder mål og han er lei av å bli framstilt som jukser .

Sara får støtte fra mange, spesielt på sosiale medier er det mange som er kritisk til konklusjonene i rapporten. Saken ses der også i sammenheng med reintallsreduksjonen som staten har vedtatt og i forbindelse med arbeidet med endringer av erstatningsordningen for rovdyrtap.

Blant annet skriver tidligere reindriftssjef Jon Meløy dette i den åpne Facebook-gruppen Samisk Reindrift - veien videre: ”Æ har lest rapporten. Den er svært spekulativ og virker som ett bestillingsverk. Det er ikke uvanlig at de som får ett lukrativt oppdrag konkluderer med det oppdragsgiveren ønsker.”

– Har ikke påvirket innholdet

Garberg kommenterer kritikken slik:

– Jeg tror det viktig at vi får mest mulig fakta på bordet om hva som er tapsårsakene for rein. Når det gjelder innholdet i rapporten, så har vi overhodet ikke hatt noen innflytelse på det fra forvaltningens side. Dette arbeidet har pågått over mange år og er et solid, langsiktig arbeid.

Garberg synes det er bra med debatt i ettertid, men han har inntrykk av at mange som kommenterer dette kommenterer det utifra at de ikke liker konklusjonene og derfor er kritisk til den, istedet for å gå inn i rapporten og diskutere realitetene og eventuelle styker og svakheter i selve rapporten.

– Hva skal rapporten brukes til?

– Rapporten er interessant for oss. Vi betaler ut rovdyrerstatning på rundt 70 millioner kroner i året og det er også kommet en rapport som foreslår en omlegging av erstatningsordningen. I så måte er det også interessant å få mest mulig fakta rundt hva tapsårsakene er.

– Hvor mye vektlegges denne rapporten i dette arbeidet?

– Det er litt for tidlig å si, fordi det er et arbeid som pågår. Da vurderer vi det som er av relevante fakta.

– Hvor mye vektlegges de kritiske stemmene, de som fremmer kritikk mot rapporten?

– Vi følger med i debatten som går etter rapporten, men jeg tror det er viktig for alle parter at de har som utgangspunkt at de vurderer hva som er best for reindrifta og hvordan man kan få til en bærekraftig reindriftsnæring. Da er det viktig at man ikke underslår fakta man ikke liker selv, men at man har en saklig debatt om rapporten og andre rapporter om næringa, sier Garberg.