Hopp til innhold

Han har «bjørnelykke»

Jan Olaf Varsi hadde det han selv definerer som flaks – nemlig bjørnebesøk utenfor huset sitt.

Jon Olaf Varsi filmet bjørnen som ved et tidspunkt befant seg kun 60 meter fra huset hans.

Karasjokmannen Jan Olaf Varsi betegner det som lykke om man treffer på bjørn. Natt til fredag opplevde han slikt hell for syvende gang i sitt liv.

Da var nemlig bjørnen på besøk utenfor huset hans på Itkonjárga, 12 km nedover Tanadalen fra kommunesenteret i Karasjok. Det er første gang han har hatt bjørnebesøk, de øvrige gangene har han truffet bjørn ute i naturen, blant annet under elgjakta.

Heldig bjørnejeger

Nettopp under elgjakta i fjor traff han på bjørn, da hadde han også søkt om løyve til å jakte bjørn. Den gangen var han også heldig. Han traff bjørn. Bokstavelig talt. Dermed var han ikke bare elgjeger men også bjørnejeger.

Jan Varsi skjøt bjørn i Karasjok i går ettermiddag

Denne treåringe bamsen skjøt Jan Olaf Varsi fra Karasjok på jakt i fjor.

Foto: Jan Helmer Olsen / Golleaja

Varsi oppdaget bjørnen kl 2330 torsdagskveld, da vandret den ute på jordet hans. En time senere gikk den på en traktorsti på vei mot huset hans, bare 60 meter unna. Både Varsi og hunden hans oppdaget bjørnen. Hunden begynte å gjø.

Da ble bjørnen skremt og sprang ned til elvebredden.

Blitzen skremte den

Varsi tok på seg skoene, og med seg kamera. Denne gangen skulle bjørnen «skytes» med kamera.

Han fant den igjen ved elvebredden, først tok han bilde med blitz. Bjørnen ble skremt, og flyktet til den andre siden av elva. Med videokamera fikk han likevel filmet bjørnens flukt oppover bakken ned mot elva.

– Hvor er dere to på vei?

Han følte derimot ingen frykt for bjørnen.

– Nei, bjørnen er mye mer redd for mennesker enn vi behøver å være for den, forteller Varsi.

Han deler en historie fra samme jakta da han fikk skutt bjørnen i fjor. I samme område møtte han nemlig to bjørner til. Ei binne med en unge.

De var på vei mot jaktposten hans, og han så dem komme over myra mot han, rundt 100 meter unna.

– Da reiste jeg meg og spurte: Hvor er dere to på vei? Dermed snudde de begge.
Så han mener folk absolutt ikke trenger å være redd for bjørn. Sannsynligvis har mange gått nesten ved siden av bjørn uten å ha lagt merke til den engang, tror Jan Olaf varsi.

– Det er gøy å treffe på bjørn, sier den vante naturvandreren, og han gleder seg antakelig allerede til åttende gang.

Jan Olaf Varsi filmer bjørnespor utenfor huset sitt.

Spor etter bjørnen i Karasjok. Den var bare 60 meter fra huset til Varsi. Erland Søgård fra SNO fant desverre ikke hårrester av bjørnen til DNA-testing.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),