Hopp til innhold

- Jeg vet ikke hvor mye mer vi greier

Reinkadaver ble atter en gang funnet i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt. Samene har tidligere inviterte Statens naturoppsyn og Direktoratet for naturvaltning til dialogmøte. Hensikten var å komme til en enighet om jerv konflikten.

Reinsimle med kalv drept av jerv
Foto: Reidar Smalås / SNO- Statens Naturoppsyn

1. Mai kom reineier, Lars Toven i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt til synet av et reinkadaver med kalv i magen som var blitt tatt av jerv. Toven sier at reinen mest sannsynlig følte seg tvunget til å springe når jerven jaget den hakk i hæl, men simla måtte bøte med livet. Toven kom tett etter at jerven hadde forsynt seg, men rovdyret hadde allerede rukket å forsvinne innen den tid.

Kjerneområdet for jerven er på den østre siden for E6 og på den vestre siden skal det ikke være yngling, noe som er vedtatt i forvaltningsplanen.

– DN og SNO skjønner ikke biologien, det er det som er problemet her. De skjønner ikke at jerven yngler uansett hvor den befinner seg, og når forvaltingen er mer opptatt av å verne enn å forvalte da er det noe som ikke stemmer, sier Lars Toven.

Toven føler at Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Miljøvern Departementet svikter rundt næringen og vil at Stortinget skal ta grep om saken og at et politisk vedtak må til om hvordan dette skal forvaltes.

Rein drept av jerv

Jerven har satt sine spor i ryggen på kadaveret

Foto: Reidar Smalås / SNO - Statens Naturoppsyn

Inviterte til møte

Vestre Namdal Reinbeitedistrikt inviterte Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) til møte for to uker siden grunnet jerv som spiser opp levebrødet til samene i distriktet. Reineierne ser seg lei av at myndigheten ikke griper inn i.

Reineierne gir uttryk for en fortvilt situasjon, hvordan møter dere en sånn fortvilelse?

– Når det gjelder Nord-Trøndelag så har vi i hele vinter gjort ekstra ordinære uttak av jerv, både på øst og vest siden av E6. Øst siden er prioritert som område for jerven, og vi så ifjor at det var mye yngling der for så og ta uttak for å begrense skadeomfanget. Vi har også vært på vest siden når det har vært forhold til det og gjort forsøk på felling av enkelt dyr, sier rådgiver Marit Gystøl i Direktoratet for naturforvaltning.

DN sier de fikk oppklart en del punkter med reineierene som har ført til konflikter, blant annet at fokuset har vært på hiuttak foran uttak av enkelte dyr. DN har ingen formening om at det skal skje endringer om at enkelt dyr skal felles i Nord-Trøndelag, men mener møtet har vært nyttig.

– Det er ikke sikkert at vi er enig i alt, men det er ikke enigheten som er det viktigste, men at vi viser hverandre gjensidig forståelse for hverandres virke. Det som er viktig i slike møter er at reindriften blir hørt, det vil bedre forholdet mellom forvaltningen og næring, sier Gystøl.

Lars Toven synes det er merkelig at DN som er et forvaltningsorgan har besluttet at de ikke skal ta ut flere rovdyr på den vestre siden: – At det må til et møte med oss reineierne for å få DN på gli igjen skal ikke være nødvendig, de burde vite hvor mye rovdyr som finnes og hvor mye som skal felles, skjønner de ikke det har de et problem.

Rein drept av jerv

Rovdyret har grovt forsynt seg

Foto: Reidar Smalås / SNO- Statens Naturoppsyn

Det som var fryktet skjedde

Til tross for at begge parter kom til en viss forståelse på møte, gikk det knappe to uker før det som var hovedgrunnen til møte skjedde igjen, at rein blir tatt av jerv.

– DN skulle ut å fly den 1. mai da det virkelig var forhold til det, men da hadde de ikke sakene i orden. De må ha flere som kan være med og ikke basere det på én person. Satser de alt på én person og han ikke kan stopper alt opp, sier en fortvilt Toven.

Hva har du å si til dem som opplever det som Lars Toven nå har opplevd, at det blir tatt rein rett fremfor nesen på en?

– Nå kjenner ikke jeg til den saken du referere til, men systemet fungerer på en slik måte at hvis det oppstår akutte skader i flokken, så har reineieren mulighet til å søke en direkte skadefelling så det er mulighet til å felle det individet som gjør skade i en periode. Det er mulig i dette tilfellet, sier Marit Gystøl i DN.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),