Hopp til innhold

Partiene om reindrift

Dette sier partiene om reindrift.

Reinsdyr på Nordkynhalvøya
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Arbeiderpartiet:

«Arbeiderpartiets visjoner for reindriftspolitikken bygger på trygghet for det reindriftssamiske samfunn, og at de som driver med reindrift skal kunne livnære seg av den. Reindrift er en næring som er sterkt knyttet til den samiske kulturen. I mange deler av landet er reindriften sett på som selve bærebjelken og identiteten i den samiske kulturen.

Reindrift skal også i fremtiden utgjøre en vesentlig del av samisk næringsstruktur. Dette innebærer at samfunnet tar ansvar for å beskytte reinbeitearealer mot inngrep som ødelegger grunnlaget for reindriftas eksistens.»

Árja:

«I samråd og gjennom samarbeid med reindriftsnæringen (på samisk kalt verddevuohta) arbeide for å finne løsninger som fremmer alle former for samiske næringer og kombinasjonsbruk som likestilte rettighetshavere.
• Jobbe for at reindriftslovens bestemmelser om flerbrukskonflikter skal endres slik at de på en bedre måte tar hensyn til andre samiske rettighetshavere enn reindrift.
• Arbeide for at det igangsettes forskning på hvordan reindriftslovgivningen gjennom tidene har endret på det samiske samfunnet, og fratatt noen grupper samer deres rettigheter til å eie rein og inneha reinmerke.»

Fremskrittspartiet:

«Behandle reindrift som annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves
så fritt som mulig, og det offentliges ansvar bør begrenses til en fornuftig
ressursforvaltning av offentlige beitemarker.»

Høyre:

«Reindrift er en spesiell samisk næring som er regulert gjennom egen lovgiving. Høyre vil videreutvikle reindriften og fremskynde arbeidet med en
helhetlig revisjon av reindriftsloven. I den sammenheng vil Høyre vurdere
departementstilknytningen, og flytte reindriftsforvaltningen fra landbruksdepartementet til et annet næringsdepartement.
Ved revidering av reindriftsloven vil Høyre gi reindriftsnæringen verktøy til
selv å foreta nødvendige reguleringer, slik at ytterligere sanksjonstiltak og
innstramninger fra statens side ikke vil være nødvendige.»

Norske Samers Riksforbund:

«NSR vil styrke og utvikle primærnæringene jordbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer og duodji, samt kombinasjoner av disse. Dette vil vi gjøre gjennom innspill til sentrale forhandlinger i landbruk og reindrift og gjennom prioriteringer i Sametingets virkemidler for næring, samt verdiskapningsprogrammet for kombinasjonsnæringer.»

«NSR vil arbeide på Sametinget for at:

  • bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven samordnes for å styrke reindriftens innflytelse i samfunnsplanleggingen
  • reindriftas arealvern styrkes
  • kunnskapen om og forståelsen for reindrift i befolkningen økes
  • Sametingets rolle i sikringen av reindriftens fremtid styrkes innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål»

Samenes Folkeforbund:

«Samenes Folkeforbund vil arbeide for en reindriftsnæring som er i balanse med naturen. En liten del av samene i landet er involvert i reindrifta og dette er en næring som legger beslag på store arealer i enkelte områder.

Sametinget må få tilført større avgjørelsesmyndighet innenfor reindriften.

Reindriftsnæringen utnytter ressurser som ellers ikke utnyttes av andre og må tilpasses dagens ressursgrunnlag. Samordning med andre næringer er viktig for reindriftens fremtid.»

Senterpartiet:

«Senterpartiet har som mål å utvikle primærnæringene innenfor naturens bæreevne slik at nye generasjoner får mulighet til inntekt og at næring sikres rekruttering for framtida.
Reindriften har en viktig betydning for styrking og bevaring av samisk språk og kultur. Kvinner og ungdom må gis rett til et selvstendig næringsgrunnlag i reindriften.

Senterpartiet vil arbeide for:
- at reintallet tilpasses beitegrunnlaget
- at Statens naturoppsyn må tilføres reindriftskompetanse
- at de eldres realkompetanse i reindriften må ivaretas og tillegges større vekt
- at Sametinget bør få større innflytelse under konsultasjoner tilknyttet utviklingen i reindriftspolitikken rettigheter
- stimulere til videreforedling av produkter
- kvinner og ungdom sikres et eget næringsgrunnlag og innpass i næringen
- at velferdsordninger innen reindriftsnæringen må utvikles
- at skatte og avgiftsordninger må likestilles med andre primærnæringer
- jobbe for at det skal bli enklere å utnytte råvarer av rein»

Ofelaš:

«Ofelaš mener at Sametinget ikke er moden til å forvalte reindrifta. Sametinget
har ikke tilstrekkelig med ressurser til å overta forvaltningen av reindrifta.
Ofelaš vil jobbe:
• for at reindrifta ikke underlegges sametingets forvaltning
• jobbe for at reindrifta fratas retten til å nekte annen samisk utmarks- og kultur -
utøvelse i tradisjonelle slektsområder
• for at myndighetene pålegges bevisbyrde ved rovdyrtap i egenskap av å
være rovdyrforvalter»

Flyttsamelista

Nordkalottfolket

«Reindrifta har, som eneste samiske utmarksnæring, fått sterk beskyttelse og gode rammebetingelser gjennom eget lovverk. Dette er viktig og riktig. Men, enkelte deler av lovverket er i ubalanse med øvrig samisk næringsliv, og hindrer annen næring og utvikling i vesentlig grad. Samtidig er den svak i forhold til rettsvern internt i reindrifta. Vi vet heller ikke i dag hvilke konsekvenser Samerettsutvalget II vil få for endringer i reindriftsretten.
Andre utmarksnæringer må gis samme rammebetingelser. Annen samisk og norsk næringsliv i nordområdene er også viktig for å opprettholde bosettingen. En bærekraftig næringsutvikling må være basert på nytenkning og modernisering, med miljø, økonomi og sosiale forhold som bærende elementer.»

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK