Hopp til innhold

– Det er helt horribelt

FRP`s Aud Marthinsen synes godtgjørelsene og lønningene på Sametinget er ufattelig høye.

Aud Marthinsen

Aud Marthinsen og FRP ønsker å kutte i godtgjørelsene og lønningene på Sametinget.

Foto: Privat

En rapport laget i 2007 viser at sametingsrepresentantene er blant de beste betalte av lokale eller regionale folkevalgte.

– Hva gjør egentlig presidenten?

Aud Marthinsen er folkevalgt representant for FRP på Sametinget, og hun reagerer med vantro på godtgjørelsene og lønnsnivået til politikerne:

– Ja, jeg synes det er helt ufattelig. Vi visste at det var galt før vi kom hit, men at det var så galt som det virkelig er, ante vi ikke før vi selv var inn her og fikk se. Lønningene bare stiger og stiger, og presidenten selv er straks på millionen. Og for hva, hva gjør han egentlig? Vi i FRP er helt i mot dette, og ønsker å redusere denne godtgjørelsen og lønningenene med ti millioner.

Reiser på ferie for pengene

Marthinsen selv mottar som gruppeleder godt over 150 000 kroner i året i godtgjørelser, for en jobb hun selv nesten ser på som en husmorferie. Selv synes hun det er altfor mye, og er for en reduskjon, men legger til at pengene kommer godt med:

– Ja, jeg lever godt for pengene, reiser på ferie og koser meg. Det er jo litt artig, og jeg bruker å mobbe de jeg jobber med og ber dem å se på lønnslippene sine, en prosent av alt de tjener går direkte til meg, sier Marthinsen med et lurt smil.

– Lønnsutviklingen går for raskt

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo sier at presidenten gjør et viktig arbeid med krevende oppgaver, men man må vurdere om lønnsnivået er nådd en magisk grense.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

NSR-leder og tidligere Sametingspresident, Aili Keskitalo, er også bekymret for lønnsutviklingen på Sametinget:

– Vi må ta inn over oss at vi nærmer oss en magisk grense nå, og vi må spørre oss om vi skal overskride den grensen. Det bør ikke være for stor forskjell mellom lønna til de som stemmer på politikerne, og det politikerne tjener. Det må være en balanse der, og nå kan det hende at lønnsutviklingen går for raskt på Sametinget, sier Aili Keskitalo.

– Vi har et stort ansvar

Sametingspresident Egil Olli ønsker ikke å kommentere sin egen lønn, men sier følgende til NRK Sámi Radio:

Egil Olli

- Vi har et stort ansvar, sier egil Olli.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

– Jeg er ikke den rette til å begynne å snakke om hva vi tjener og ikke tjener, det må være opp til den samiske befolkningen å vurdere. Men vi har et stort ansvar for hele det samiske samfunnet og det samiske folket. Og det gjelder både rettighetssaker, språk, kultur, og så videre. Men andre må vurdere hva vi fortjener og ikke fortjener, sier president Olli.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.