Hopp til innhold

– Særegenhet selger

Det unike, eksotiske og særegne ved reinsdyrkjøttet kan bidra til at gjennomsnittsnordmannen spiser rein mer enn bare to ganger i året.

Reinkjøttseminar

Under seminaret fikk man blant annet vite litt om de ulike kjøttstykkene på reinsdyret. Fra venstre: Landbruksminister Lars Peder Brekk, markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt Even Nordahl, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund Nils Henrik Sara og tidligere statssekretær Berit Oskal Eira.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara vil at flere skal spise mer rein.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Det er så mange i Norge som aldri har smakt reinsdyrkjøtt. Vi ønsker at de skal smake på kjøttet og kanskje begynne å bruke det i kosten, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara.

Store informasjonskampanjer

Reindriftsavtalen for 2010/2011 vektlegger viktigheten av å bedre den vanskelige situasjonen med salg av reinkjøtt og har derfor satt av en million kroner på ulike markedstiltak. Et av disse tiltakene er et samarbeid mellom NRL og Opplysningskontoret for kjøtt - der man satser på store informasjonskampanjer for å gjøre reinkjøtt mer kjent for det norske folk.

– Reinkjøtt har en særegen historie bak seg og det er noe vi ikke har utnyttet godt nok i markedsføringen. Den stor del av markedsføringen bør knyttes til det; alt fra hvordan reinen vandrer og beiter på vidda til hvordan det til slutt ender opp på middagsbordet. Det er en stor utfordring for oss å være bevisste det i fremtiden, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.

Tøft år

Denne vinteren har mange reineiere i Finnmark opplevd at de ikke har fått slaktet rein fordi slakteriene ikke kjøpte inn reinkjøtt. Slakteriene sa at de ikke fikk solgt kjøttet videre og mye reinkjøtt samlet seg opp i lagrene. Allerede før jul ble det påpekt fra reinslakteriene side at markedsføringen av reinkjøtt er altfor dårlig .

– Hovedansvaret ligger hos slakteriene og grossistene, men vi skal også ta vårt ansvar for å forbedre situasjonen, sier Nils Henrik Sara.

NRL vil i den forbindelse sette sammen et eget utvalg som skal overvåke markedssituasjonen for reinkjøtt som etter planen vil begynne sitt virke til sommeren.

Må selge historien

Landbruksminister Lars Peder Brekk

«Reindriftsminister» Lars Peder Brekk fikk prøve seg på å grave reinkjøtt.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk tror at langsiktig og målrettet markedsføringsarbeid vil føre til en forbedring.

– Får vi kjøttet ut i butikkene og klarer vi å presentere kjøttet på en god måte for forbrukeren, vil det være et godt marked. I dag er vi for dårlig med markedsføring og for dårlig med distribusjon, sier Brekk.

Ministeren, som under onsdagens reinkjøttseminar arrangert av Opplysningskontoret for kjøtt, titulerte seg som «reindriftsminister», tror at særegenheten må frem i lyset.

– Det er ingen andre produkter som har så gode historier rundt seg. Det bildet vi har av reindrifta, samenes livsvilkår og utnyttelse av marginale ressurser på vidda, er en god og salgbar historie som vi må formidle, sier «reindriftsminister »Brekk.

– For eksklusivt

Willy Roger Jacobsen

Willy Roger Jacobsen tror at prisene på reinkjøttet må ned for å tekkes forbrukerne.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Handelsfirmaet Brynildsen AS som holder til i Bergen, har fra 2002 solgt reinsdyrkjøtt til alle de største dagligvarekjedene i Norge, som for eksempel Norgesgruppen, Coop og Rema. Administrerende direktør Willy Roger Jacobsen er ikke like optmistisk.

– Ingen selger helhjertet lenger når det er så dyrt. Ja, kjøttet er unikt og det skal koste mye, men det er grenser for hvor mye man er villig til å betale, sier han.

Jacobsen forteller at de denne sesongen har solgt mindre enn halvparten reinkjøtt enn tidligere år. Han frykter at en uforutsigbar pris vil føre til en lignende situasjon som fiskerinæringen erfarte med stadig voksende lakseberg.

– I 2003 var det berg av reinkjøtt på lager og nå ser vi at det samme er i ferd med å skje. Det er spennede å se hvordan situasjonen vil være til høsten når en ny slakteperiode begynner, sier Jacobsen, som tror at reindriftsnæringa må senke prisene.

Verdt enda mer

Men reindriftsnæringa synes ikke at prisen er for drøy. Reineieren får betalt 70 kroner for kiloet, mens det i enkelte butikker er en utsalgspris på nærmere 600 kroner kiloet.

– Vi tror ikke at reinsdyrskjøttet har nådd sitt potensiale ennå, det er verdt mer enn dagens pris. Særegen kvalitet og smak forsvarer den prisen, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara.

– Skulle bare mangle

Gjennomsnittsnordmannen spiser mer enn 6 kilo lammekjøtt i året. Den samme nordmannen spiser 250 gram reinkjøtt - årlig.

– Da skulle det bare mangle at kjøttet er eksklusivt. Reinkjøtt er en krysning mellom gourmetmat og det rene, enkle norske. Det gjør kjøttet unikt, du har alltid en god historie å servere, sier markedssjef i Opplysningskontoret for kjøtt, Even Nordahl.

Før jul kjørte Opplysningskontoret på kjøtt egne reklamefilmer på TV om reinkjøtt og responsen lot ikke vente på seg. På hjemmesidene matprat.no, gikk statistikken i været.

– I hele høst og i jula har finnebiff vært den oppskriften som folk flest har klikket seg inn på. Det er i konkurranse med både ribbe og pinnekjøtt midt i julestria, det er veldig bra, sier Nordahl.

Nytenkning

Arnfinn Stensaas

Bedriftsleder i Stensaas-reinslakteri tror at prisene på reinkjøtt må stabilisere seg.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Reinkjøtt er en ekslusiv vare og prisen bør være deretter, men næringa må vise måtehold og signalisere at prisen nå vil være stabil. Dagens pris er tålelig, men ytterligere prisøkninger på fem-ti kroner i året vil føre til berg av kjøtt på lager, sier bedriftsleder av Stensaas Reinslakteri AS i Røros, Arnfinn Stensaas.

Stensaas Reinslakteri har ikke opplevd de samme salgsproblemene som reinslakteriene i Finnmark. Bedriftslederen tror imidlertid at slakteriene bør begynne å tenke nytt.

– Vi må kanskje lete etter andre markeder som er interessert i kjøttet og som er villig til å akseptere den prisen. Dessuten må vi kanskje finne bedre produkter av de dårlig betalte delene på reinen, som for eksempel småkjøttet. Vi må utvikle nye produkter som gir en bedre pris, sier Arnfinn Stensaas.

For mye reinskav?

– Man forbinder reinkjøtt med et stort volumprodukt, nemlig reinskav. Det har fått dominere for mye og vi vet jo at det finnes mer. Jeg tror man må gjøre en god jobb der med å få ut at reinkjøtt er mye mer enn bare skav. Markedsføringen vil være viktig fremover, sier redaktør i fagbladet Kjøttbransjen, Per Sleipnes.

Sleipnes sier at det også i bransjen er lite informasjon om reinkjøtt og at rødt-, lamme og svinekjøtt dominerer bransjen i dag. I fagbladet Kjøttbransjen forsøker de å holde seg oppdatert på blant annet produktutvikling i reinnæringa.

– Men vi er ikke så tett på som vi kunne vært, sier Sleipnes.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.