Hopp til innhold

- Sjtokman-utbygging er ulønnsomt

- På grunn av lave gasspriser, vil det neppe være forsvarlig å satse penger på gassutbygging i Barentshavet, mener sjefsøkonom i First Securities AS, Harald Magnus Andreassen.

Kart over Sjtokman-feltet
Foto: NRK

First Securities er et av Norges ledende meglerhus, med en sterk posisjon i det norske verdipapirhandelmarkedet, og gir råd til sine kunder om hvordan man bør plassere sine penger.

Andreassen var en av foredragsholderne på Kirkeneskonferansen i dag, og tok for seg Nordområdene sett i et makroøkonomisk perspektiv.

Han viste til at gassprisene er under sterkt press i hele verden, og at et usikkert gassmarket kan komme til å sette en stopper for utbyggingen av Sjtokman-feltet.

Prosjektet drives av russiske Gazprom, med norske Statoil og franske Total som samarbeidspartnere.

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen, First Securities AS, og Bente Aasjord, Fagforbundet

FORELESERE: Sjefsøkonom Harald Magnus Andrassen, First Securities AS, og Bente Aasjord, Fagforundet

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Det kan ta lang tid før feltet blir utbygd. Årsaken er ganske enkelt at ny kunnskap gjør det mulig å få tak i gass på en ny måte, såkalt skifergass, forklarer Andreassen.

- Dette har ført til at også USA nå er plutselig blitt selvforsynt med gass.

Enorme forekomster

Skifergass har vært kjent lenge, men utnyttelse av gassen i større skala er nytt, og det er først i de aller siste årene at man har begynt å forstå hvor enorme forekomstene kan være.

De store oljeselskapene har inntil nylig vært tilbakeholdne med å satse på denne energikilden, fordi utvinningsteknologien har vært dyr. Men utgiftene er gått ned etter hvert som teknikken er utviklet med horisontal boring i skiferen, kombinert med en sandblåsingsteknikk for å sprekke opp steinen og frigjøre gassen.

Horisontal boring gjør at man kommer til i mye større deler av skiferformasjonene enn ved tradisjonell vertikal boring, samtidig som en mindre del av jordoverflaten blir berørt.

- Den rike tilgangen til gass, har ført til stort fall i gassprisene. Med lav gasspris blir Sjtokman for dyrt til å kunne konkurrere i markedet.

- Snøhvit ulønnsomt

Andreassen tviler på at Snøhvit-feltet ville blitt utbygd hvis man hadde visst om mengden av skifergass i verden.

- Og det er ikke slik at nordområdene er det eneste stedet hvor man kan hente ut olje og gass.

Etterlyser en offensiv politikk

Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad

OFFENSIV: Fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad, ønsker å føre en offensiv letepolitikk i nord

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Mens meglere tviler på at investeringer i gassvirksomhetetn i Barentshavet er en god pengeplassering, er styreleder i North Energi, Johan petter Barlindhaug mer optimist.

Han er ikke i tvil om at Barentshavet er et gedigent ressursområde som gir store utviklingsmuligheter.

På konferansen i Kirkenes manet han til en politikk for leting som er mye mer offensiv enn i dag, og som gjør Barentshavet til «et samarbeidets hav».

- Men så lenge delelinjen mellom Russland og Norge i Barentshavet er uløst, vil det alltid være spenninger her.

Administrerende direktør Kurt Andreassen i Coast Center Base As er enig.

Norske og russiske myndigheter må snarest mulig avklare hvor grensene går i omstridte områder, understreket Andreassen.

Tror fortsatt på Sjtokman

Også fylkesordfører Runar Sjåstad mener det er for tidlig å legge planene om utbygging av Sjtokman-feltet på is.

- Vi kan gjerne være utålmodig. Men å avblåse Sjtokman blir helt feil, mener Sjåstad.

Han vil at fylkeskommunen skal være en premissleverandør for utviklingen i nord.

- Vi skal utnytte de mulighetene og ressursene som ligger her, samtidig som vi også skal ta vare på den spesielle naturen, og vårt eget kulturelle mangfold.

Nasjonalt knutepunkt

På konferansen trakk fylkesordføreren også fram Finnmarks strategiske funksjoner i nordområdene i forhold til fylkets geografiske beliggenhet.

- Sør-Varanger er et nasjonalt knutepunkt mot Russland, Vardø har trafikksentralen og Nordkapp har oljeberedskap og utdanning. Vi må også ha fokus på enklere grensepassering og tollrutiner, fleksibel arbeidsinnvandring, og utbygging av en grensekryssende fiberkabel, sa fylkesordføreren i sitt innleg.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),