Hopp til innhold

Evakueringen krevde flere dødsofre

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 krevde ti ganger så mange dødsofre enn det som til nå har vært kjent.

Her bodde 35 mennesker under krigen.
Foto: Picasa 2.7 / NRK

Forfatter Arvid Petterson dokumenterer dette i en ny bok om Norges største krigstragedie, melder NTB.

I boken "Fortiet fortid - Tragedien som Norge aldri forsto", som presenteres i Hammerfest onsdag, går forfatteren i rette med den rådende oppfatningen at det bare var 33 mennesker som døde som en direkte følge av den største massedeportasjonen i norsk historie.

Feil spørsmål

Det eksepsjonelt milde høstværet høsten 1944 er blitt brukt som hovedforklaringen på at så få døde da 50.000 mennesker ble tvangsevakuert fra sine hjem, og ytterligere 25.000 ble huleboere og overvintrere.

– Istedenfor å spørre hvor mange liv som ble berget av det fine været, burde man stilt spørsmålet hvor mange liv som gikk tapt, sier Arvid Petterson til NTB.

Historikere som Magne Skodvin har karakterisert de lave dødstallene som det største underet i norsk okkupasjonshistorie.

Nitidig arbeid

Han har brukt mer enn 20 år på å finne svaret. Gjennom en nitid innsamling av øyenvitneskildringer, gjennomgang av kirkebøker, dødsannonser, og registrering av krigsminnesmerker, dokumenterer Petterson at mer enn 300 mennesker døde som direkte følge av tvangsevakuering og overvintring.

Folk som måtte evakuere sine hjem ble rammet av smittsommesykdommer som dysenteri, difteri og kolera. Andre tålte ikke påkjenningene ved evakueringen.

Bare på kirkegården i Tromsø er det 60 krigsgraver som direkte kan knyttes til tvangsevakueringen.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK