Her er den største øko-katastrofen på norskekysten

– Dette er en økologisk katastrofe, og kanskje noe av den største som har skjedd langs norskekysten. Områdene er enormt store, sier forsker Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Forskeren viser bilder som er tatt både over og under vann i Porsangerfjorden i Finnmark. Tettheten på kråkeboller er stort.

– Det har gått fra en rik skog til fattig ørken, sier Christie til NRK Sámi Radio.

Alt er spist opp

Christie har vært med på noen tokt i Porsangerfjorden i løpet av de siste årene.

– Kråkebollene har beitet ned all vegetasjon og spesielt tareskogen i indre og midtre deler av fjorden. Resten av plante- og dyreliv er så godt som borte, sier han.

Her er opptak som NIVA har gjort:

Undervannsvideo

Tang- og tareskogene i norske fjorder er havets svar på regnskogen, og er blant de mest produktive økosystemene på hele kloden. Her produseres opp til 20 kg med plantemateriale pr. kvadratmeter som går videre inn i næringskjeden.

– Dette er mer enn hva man får på en gjødslet kornåker, sier Christie.

– Svært alvorlig

Inn i tareskogen lever et stort antall smådyr som lever av tareskogen. Disse dyrene går videre som næring til småfisk. Alt dette har eksplosjonen av kråkeboller i de tre nordligste fylkene tatt knekken på.

– Dette er svært alvorlig. Tareskogen er primærprodusenten i første ledd av næringskjeden. Det er fra null meter til fem meters dyp man finner de største konsentrasjonene av kråkeboller, forteller Hartvig Christie.

FAKTA: Kråkebolle

Reddes av japanske sushi-restauranter?

NIVA er i gang med ulike prosjekter som kan stanse utviklingen. Kunstige rev som kan få opp dyrelivet, kan bli fiender av kråkebollene. Høsting av kråkebollene er også en mulighet hvor man etablerer en næring.

– Japanerne kunne brukt dette til sushi-restaurantene sine. Kråkebollerogn er et godt betalt produkt, sier Christie.

NIVA har fått noe penger til forskning på tiltak mot kråkebolle-invasjonen.

Vet ikke årsaken

I Porsangerfjorden har NIVA høstet på enkelte områder for å finne ut om tareskogen kommer tilbake. Andre områder har de latt være slik de er blitt etter at kråkebollene har tatt over.

- I dag vet vi ennå ikke hvorfor disse har blomstret opp, og heller ikke om dette er menneskeskapt. Når det skjer slike dramatiske ting i økosystemer, så er det et sett av faktorer som virker sammen og fører til katastrofer.

Lenger sør i landet, fra Trøndelag og sørover, har kråkebollene dødt ut.

– I Troms og Finnmark viser det seg imidlertid at bollene klarer seg år etter år. Her er det ingen tegn som tyder på bedring.