Hopp til innhold

– Upassende med "lapland"

– Jeg synes det er noe upassende for å si det mildt. Det sier professor i samisk, Ole Henrik Magga, om at Finnmark Reiseliv bruker ordet "lapland".

Ole H. Magga
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Reiselivssjef Jens Harald Jensen tror begrepet "Norwegian Lapland" vil trekke flere turister til Finnmark.

Norske Samers Riksforbund (NSR) liker ikke bruken av "lapland".

– Det er både ukorrekt, sjikanerende og skremmende, mener NSR.

– Ikke akseptabelt 

– I Norge har det vært vanlig i hele etterkrigstiden at ordet same er tatt i bruk og de ferskeste leksikoner gjør uttrykkelig oppmerksom på at ordet lapp ikke er akseptabelt. Vi har jobbet internasjonalt i mange, mange år for at ordet saami også er akseptert i engelsk, sier Magga.

GULDAL: Magga lohká lapp cielusin

– Hvorfor er det så ille å si "lapland"?

– Noen føler at det er nedsettende og det er på samme måte som at det finnes mange utnavn på folk. Disse enkeltpersonene setter ikke pris på at man kaller dem med slike utnavn og ordet lapp oppfattes av de fleste som et utnavn og som nedsettende.

Derfor er det vanlig folkeskikk, akkurat som overfor enkeltpersoner også overfor grupper av mennesker, å betegne dem med et navn som ikke virker støtende.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.