Hopp til innhold

– Bedre gjeting gir mindre rovdyrtap

NRL-leder Nils Henrik Sara kritiserer myndighetenes rovdyrpolitikk, men berømmer kollegene i reindrifta. 

Angrepet av jerv

Denne reinen ble angrepet av jerv i Karasjok i fjor vinter, men overlevde.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Reineierne har rapportert om 62 700 dyr som tapt på beite i 2007. Av dette ble det søkt erstatning for 51 700 rein. Dette er en markert nedgang fra forrige reindriftsår.

Samtidig stiger tallene for antallet rein det blir utbetalt erstatning for.

– Mer effektiv gjeting

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) Nils Henrik Sara sier dette forteller at gjetingen har vært mer effektiv når reineiere ikke har mistet så mye rein til rovdyrene.

– Men når man ser på den norske stats forvaltning av rovdyr og den politikken som føres her, så ser man at det er en forvaltning som ikke holder mål, fordi de påstår at det er flere dyr som er tatt av rovdyr enn det de mente i fjor.

– Lottospill

– Har mange tidligere blitt fristet til å innrapportere vel høye tall?

NBRa jođiheaddji Nils Henrik Sara
Foto: NRK Sámi Radio / NRK

– Ja, det kan jo selvfølgelig være sånn at noen har vært fristet til å gjøre det, men når man ser på rovdyrpolitikken totalt sett, og den behandlingen reindriftsnæringen får der, så er det klart at dette kan sammenliknes med lottospill, hvor man kan bli fristet til å levere inn flere rekker istedet for én rekke.

Sara peker på de store forskjellene innad i næringen når det gjelder utbetalinger av erstatninger.

– I et og samme distrikt kan det være to med likt antall rein, lik søknad på skadeerstatning, men når utbetalingene skjer, så er det stor forskjell på det. Den ene kan få opptil ti kalver, mens den andre får én og dermed er det lagt opp til et lottospill på dette og så fristes man til å skrive mer enn det som var det rette tallet.

Misfornøyd med rovdyrforvaltningen

Sara sier at utviklingen med at søkte rein går ned og utbetalte opp forteller at rovdyrforvaltningen ikke er som den skal.

– Den forteller det vi har ment bestandig, at rovdyrforvaltningen eller rovdyrpolitikken i Norge ikke fungerer sånn som den i realiteten er ute i den frie naturen. Der går det bare på skjønn, og da skulle man jo tro at når erstatningssøknadene går ned, så skulle erstatningene også gå ned. Men de erkjenner vel sin håpløse situasjon på at de egentlig ikke har kontroll over rovdyrbestanden i Norge og derfor har de gjort det de har gjort nå og betalt mer enn de gjorde i fjor. Det forteller vel alt om rovdyrpolitikken i Norge i dag, sier Nils Henrik Sara i NRL. 

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.