-Den strengeste dietten jeg har hørt om var et barn som bare skulle spise ris og to typer rent kjøtt og drikke kjøpevann. Da får man ikke i seg særlig mange næringsstoffer, sier Helle Stordrange Grøttum, rådgiver i Norges astma- og allergiforbund.
Ukentlig får hun henvendelser fra foreldre med barn som er blitt satt på dietter etter å ha fått diagnosen matoverfølsomhet.
- Når barn virkelig er overfølsomme mot mat, er det selvsagt riktig å ta bort enkelte matvarer fra kostholdet deres. Men mange barna er dessverre helt feilaktig blitt satt på diett. Og er disse diettene for strenge og for langvarige kan barna risikere å bli feilernærte, noe som igjen kan skade utviklingen deres, fortsetter hun.
Sykeliggjøring
Mange går til allmennleger eller alternative behandlere for å undersøke om barna reagerer på ulike matvarer. For å komme fram til et riktig svar bør både blodprøver og kostforsøk tas i bruk, men flere stiller diagnosen og setter barna på diett kun på bakgrunn av prøvene som tas. Det kan føre til at barna sykeliggjøres uten grunn.
Noen av disse barna havner hos overlege Ragnhild Halvorsen på Voksentoppen senter for astma og allergi.
- Et blodprøvesvar er ikke en diagnose, understreker hun. - Man må også gjennomføre kostforsøk for å kunne konstatere matoverfølsomhet. Dessverre er det noen allmennleger som bare bruker blodprøver for å stille diagnosen.
- Hos en del alternative behandlere skjer det samme. De tilbyr blod- og andre typer prøver og bruker dem som rene diagnoseverktøy. På bakgrunn av prøvesvarene tar de så bort essensielle deler av barns kosthold uten skikkelig utredning.
- Det kan være direkte farlig for barna! Dessuten kan det å ikke kunne spise det samme som andre hemme barna sosialt. Det er også svært krevende for en familie å holde et lite barn på en streng diett uten for eksempel melk og hvete, forteller Halvorsen.
At det å bli satt på diett er et stort inngrep i et barns hverdag er også leder i Allmennlegeforeningen, Jan Emil Kristoffersen, enig i. Han mener matvareallergi og matintoleranse er blitt populærdiagnoser, og at leger må være påpasselige slik at de ikke stiller diagnosene for tidlig.
- Beklagelig
– Blodprøver kan ha en funksjon, men det er viktig at den som formidler og tolker svaret vet hva man gjør. Leger må også lære seg til å stå i mot et kulturelt trykk om å stille denne diagnosen, for ofte stilles den dessverre feilaktig. Det er sterkt å beklage hvis helsevesenet bidrar til å stille unødvendige diagnoser, sier Kristoffersen.
På Balder-klinikken jobber både skolemedisinere og alternative behandlere. Eieren av klinikken, Bernt Rognlien, er utdannet lege, akupunktør og homøopat. Han er opptatt av at det også innenfor det mer alternative behandlingsapparatet må fokuseres på å bruken av tester.
-Matoverfølsomhet er en vanskelig og svært tidkrevende diagnose å stille. Vi bruker også blod- og urinprøver når vi skal vurdere om et barn reagerer på mat, men prøvene er kun ekstraverktøy. Vi foretar alltid kostforsøk også der vi tar bort og reintroduserer matvarer for å teste pasientenes reaksjoner. Diettene barna blir satt på er derfor nøye kontrollert, men det er klart at også vi kan gjøre feil, sier Rognlien..
Landsdekkende problem
En ringerunde til landets større sykehus viser at alle opplever å få inn små barn som feilaktig er satt på diett. Dette bekymrer Helle Stordrange Grøttum i Astma- og allergiforbundet.
- Det er svært alvorlig å gjøre store inngrep i et barns kosthold. Derfor må både leger og alternative behandlere bli mer forsiktige og ikke minst nøyaktige før de setter et barn på diett. Kanskje er det behov for mer skolering i helsetjenesten?
Overlege Ragnhild Halvorsen på Voksentoppen er enig. Samtidig er hun også svært opptatt av å komme de mange ikke-diagnostiske testene som er i masseomløp på markedet til livs.
- «Gjør det selv» tester som kan bestilles på Internett, eller tester som selges til ufaglærte, kan være direkte farlige. De har ingenting med det å sette diagnoser på små barn å gjøre, sier hun. Og får tilslutning fra både Bernt Rognlien og Jan Emil Kristoffersen.
- Og la meg presisere at det ikke er behandlerne innenfor den ene eller den andre grenen av medisinen jeg har noe i mot. Men denne overdiagnostiseringen som kan føre til at små barn blir feilernærte eller redde for å spise, avslutter Halvorsen.
