Hopp til innhold

Åtte «glemte» historier fra krigen

Det finnes fremdeles norsk krigshistorie som ikke har fått oppmerksomheten den fortjener.

Kvinnelige soldater

Andre verdenskrig ble i stor grad fortalt som mennenes krig, men kvinnene hadde ofte en like viktig rolle i motstandskampen. Her poserer tre kvinnelige soldater på Sørøya i Finnmark.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Mens mange hendelser og temaer fra andre verdenskrig er godt kjent gjennom media og litteratur, har andre deler av den norske krigshistorien fått lite oppmerksomhet opp gjennom årene.

Vi har spurt tre eksperter om hvilke hendelser de mener vi gjerne skulle hørt mer om. Basert på deres svar har vi laget en liste som viser et utvalg av historiene som har havnet litt i skyggen.

1. Illegalt nettverk i Sachsenhausen

Norske fanger organiserte et strengt ulovlig hjelpearbeid under oppholdet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig. Det forteller historiker Morten Bentsen.

Matrasjoner, i form av Røde Kors-pakker, ble gitt til utmagrede barn og til sovjetiske og jødiske krigsfanger som levde under langt verre forhold enn de norske fangene.

– Etter alt å dømme berget dette livet til flere hundre utenlandske fanger, sier Bentsen.

Morten Bentsen

Morten Bentsen, historiker med rettsoppgjøret i Norge etter 1945 som hovedfelt. FOTO: PRIVAT

Foto: Privat

Arbeidet ble ledet av de tre tillitsmennene Kristian Mugaas, Carsten Aasebøe og Kåre Hagen, som i tillegg sørget for at Røde Kors-pakkene ble rettferdig fordelt mellom nordmennene.

Tyskerne avdekket etter hvert hjelpearbeidet, og de tre tillitsmennene ble transportert til andre konsentrasjonsleirer hvor de senere døde.

– Siden alle tre døde under fangeoppholdet, har ikke innsatsen deres og arbeidet de var med på vært så kjent eller blitt hedret i ettertid, sier Bentsen.

Sachsenhausen

Forholdene ved Sachsenhausen var grusomme, og man antar at over 100.000 døde i leiren. En gruppe norske fanger gjorde en stor innsats for å hjelpe, og berget sannsynligvis livet til flere hundre medfanger før de selv ble drept. FOTO: AKG-IMAGES / AKG-IMAGES

Foto: akg-images / akg-images

2. Næringslivsledere slapp unna krigsoppgjøret

Lars Borgersrud

Lars Borgersrud er professor i moderne historie, med norsk militær- og krigshistorie som forskingsfelt. FOTO: BEATE RIISER LARSEN / NRK

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

Ifølge historiker Lars Borgersrud har vi har ikke fått høre tilstrekkelig om hvordan de store næringslivslederne satset på Tyskland og tjente store penger på den tyske krigshusholdningen.

– Norge leverte betydelige mengder viktige råstoffer til Tyskland, men disse næringslivslederne gikk i stor utstrekning klar av rettsoppgjøret etter krigen, sier han.

Bentsen, som har rettsoppgjøret som sitt hovedfelt, forteller også at mange norske entreprenører og byggefirmaer deltok i å utvide norske flyplasser og festningsanlegg, og i oppføringen av tyskerbrakker og militærinstallasjoner.

I forbindelse med rettsoppgjøret, måtte flere entreprenører betale inndragning, men eierne og ledelsen slapp i de fleste tilfellene å bli stilt personlig til ansvar.

Enkelte norske firmaer tok også i bruk østeuropeiske slavearbeidere, mest sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger. Dette var likevel ingen garanti for at det endte med fellende dom under rettsoppgjøret.

3. Den planlagte invasjonen av Norge og Sverige

Da Tyskland gikk til angrep på Norge, kom de en annen stormakt så vidt i forkjøpet.

– Den planlagte britiske landgangen i Norge er noe vi praktisk talt aldri har fått høre om, sier Borgersrud.

Britiske soldater i Norge

I 1941 gjennomførte britiske kommandosoldater en landgangsoperasjon mot Måløy. Allerede i 1939 planla Storbritannia og Frankrike å besette deler av Norge og Sverige. FOTO: SCANPIX / NTB SCANPIX

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Allerede i 1939 hadde britene, sammen med Frankrike, begynt å planlegge en invasjon av nøytrale Norge og Sverige. Det ble utarbeidet flere forskjellige angrepsplaner, som i hovedsak gikk ut på å okkupere en rekke byer og gruveområder. Hensikten var å hindre tyskerne tilgang til den svenske jernmalmen som var livsviktig for rustningsindustrien.

Rett før den tyske invasjonen av Norge, 9. april 1940, hadde britene utarbeidet «Plan R4», som innebar en begrenset invasjon av Narvik, Bergen, Trondheim og Stavanger. Britiske tropper sto klare til avreise i Skottland, men operasjonen ble avlyst da Hitler sendte sin egen angrepstyrke mot Norge.

Etter krigen passet det dårlig å la de allierte planene bli kjent, og det er først nylig at kildematerialet til de hemmelige angrepsplanene har blitt offentliggjort.

4. Utenlandske krigsfanger i Norge

Omfanget av utenlandske krigsfanger er ofte blitt glemt i diskusjonen om Norge under andre verdenskrig, mener Bentsen.

Over 100.000 utenlandske krigsfanger ble sendt til Norge under okkupasjonen. De fleste sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger. Behandlingen de fikk var langt verre enn det de fleste norske fangene opplevde, og dødstallene langt høyere.

Jugoslaviske fanger Osen fangeleir

Bilde fra Osen fangeleir i Vefsn, hvor de jugoslaviske krigsfangene fikk ordre om å arbeide i bar overkropp. FOTO: CROATIAN HISTORY MUSEUM

Foto: Croatian History Museum

Krigsfangene ble under umenneskelige forhold satt til å bygge veier, jernbaner og flyplasser. Blant annet ble jugoslaviske fanger i Karasjok satt til å bygge veien til Finland, for deretter å bli skutt.

LES: Her bygget de «blodveien»

5. Motstandskvinner

– I mange år etter krigen ble kvinnenes innsats i motstandskampen glemt eller snakket lite om, sier Arnfinn Moland, som er direktør ved Hjemmefrontmuseet i Oslo.

Selv om det stort sett var menn som fortalte om motstandskampen etter krigen, var kvinnenes innsats minst like viktig. I de fleste tilfeller utførte menn sabotasje og væpnet kamp mot tyskerne, mens kvinnene fikk andre roller.

Kvinnene på skauen

Kvinner hadde en viktig, men ofte lite synlig, rolle i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Her står to unge kvinner med kongens monogram på et skilt. FOTO: SCANPIX / NTB SCANPIX

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Kvinner hadde viktige oppgaver i den illegale pressen, de skjulte og smuglet flyktninger, spionerte på tyskerne og skaffet mat, husly og klær til motstandsfolk. Mange kvinner ble også oppfordret til å ta arbeid eller innlede forhold til tyskere, for å hente ut hemmelige opplysninger eller skaffe falske pass og andre dokumenter. Alt med fare for tortur og dødsstraff.

Arnfinn Moland, Hjemmefrontmuseet

Arnfinn Moland, førsteamanuensis i historie og leder for Norges Hjemmefrontmuseum. FOTO: BREDE RØSJØ / NRK

Foto: Brede Røsjø / NRK

I mange tilfeller gjorde arbeidet at kvinnene ble stemplet som medløpere, og etter krigen ble mange aldri renvasket. For de fleste skulle det gå mange år før de fikk noen som helst anerkjennelse for det farlige arbeidet.

– De siste 30 årene er det gjort mye for kvinnenes innsats, men det er likevel et faktum at det ennå ikke er skrevet en forskningsbasert, akademisk fagbok om temaet i sin fulle bredde, sier Moland.

LES: Skinner solen i skyggen av en helt?

6. XU - Det ukjente motstandsnettet

«XU» er navnet på den største hemmelige etterretningstjenesten som ble bygd ut i det okkuperte Norge. Initiativet til nettverket med det kryptiske navnet ble tatt allerede våren 1940 av motstandsmannen Arvid Storsveen.

Organisasjonen var direkte tilknyttet Forsvarets Overkommando i London, men besto utelukkende av sivilister, blant annet innen NSB, Universitetet, Vegvesen og Politi.

Oppgavene til XU besto hovedsakelig av å kartlegge tyskernes virksomhet i landet, og derfor fikk mange både kvinner og barn viktige oppgaver med å overvåke fienden og smugle ut opplysningene. Informasjonen som kom inn, ble sendt til Stockholm med grenseloser og kurérer. Derfra ble rapportene sendt til den militære ledelsen i England.

Gutta på skauen

XU-nettverket benyttet seg i stor grad av grenseloser for å smugle informasjon ut av landet. FOTO: SCANPIX / NTB SCANPIX

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig frem til 1988, og mange fra XU døde før de fikk den anerkjennelsen de fortjente.

Les historien om den unge kuréren Rune Skoglund

7. De kommunistiske sabotørene

Sabotasjeorganisasjonen, best kjent som Osvald-gruppen, er blitt karakterisert som Norges mest aktive og effektive motstandsgruppe. De saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig.

Sabotasjeaksjon mot A/S Per Kure på Hasle i 1944

Osvald-gruppen gjennomførte blant annet en sabotasjeaksjon mot det krigsviktige firmaet A/S Per Kure på Hasle i 1941. FOTO: SCANPIX / SCANPIX

Foto: SCANPIX / SCANPIX

Men i stedet for heder og medaljer, ble de møtt med motgang etter krigen på grunn av gruppens kommunistsympatier.

Først i 2013 ble alle medlemmene i Osvald-gruppen offisielt hedret med utmerkelser av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

«Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent», sa Strøm-Erichsen i takketalen.

Se Brennpunkt-dokumentaren: Sabotører i mørke

Medaljeutdeling til Osvald-gruppen

De gjenlevende medlemmene fra Osvald-gruppen fikk i 2013 utdelt medaljer for sin innsats under krigen. Her står de sammen med daværende forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen. FOTO: ROALD, BERIT / NTB SCANPIX

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

8. Tvangsevakueringen av Nord-Norge

– Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms har fått for liten oppmerksomhet. Befolkningen i Nord-Norge er i dag fremdeles preget av det som skjedde under krigen, mener Bentsen.

Høsten 1944 startet tyske myndigheter evakueringen av befolkningen i Nord-Norge. I frykt for en sovjetisk invasjon ga Hitler beskjed til sine tropper om å brenne Nord-Troms og Finnmark for å forsinke de russiske troppene som rykket frem. Nesten alle bygninger ble brent, og over 75.000 mennesker var på flukt eller ble sendt sørover forbi en tysk forsvarslinje som ble anlagt i Lyngen i Troms. Minst 280 mennesker døde som en direkte følge av evakueringen.

Evakueringen av Nord-Norge

Mange nektet å la seg evakuere, og måtte i flere måneder leve under kummerlige forhold i huler og jordgammer. Her titter et lite barn frem fra inngangen til ett av de primitive bostedene. FOTO: SCANPIX / NTB SCANPIX

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Mange nektet å la seg evakuere, og da husene ble brent, gjemte de seg i huler og gammer eller på fjellet. Under vanskelige forhold måtte over 20.000 mennesker overvintre, frem til gjenreisningen startet for alvor etter krigen. For mange skulle det gå år før livet var tilbake til tilnærmet normalt.

– Nord-Norge under andre verdenskrig har kommet mer fram de siste årene. Det fikk vi se i forbindelse med markeringen av 70-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark i fjor, men fremdeles står det for lite i historiebøkene om dette, mener Bentsen.

LES: Slik foregikk tvangsevakueringen