En fortelling om kjærlighetsforholdet mellom Tikken og Max Manus
Om hennes innsats og deres felles kamp mot den tyske okkupasjonsmakten.
I dokumentaren ”Skinner solen i skyggen av en helt?” forteller hun for første gang fra den jobben hun hadde og som hun etter krigen fikk Kong Haakons frihetsmedalje for.
- Da jeg ble ansatt på den engelske legasjonen i Stockholm under krigen ble jeg intervjuet av hun som hadde hatt jobben før meg. Det første hun sa til meg var: are you used to handle a pistol? Tikken hadde aldri tidligere håndtert noe våpen. Oh that’s bad, sa hun og spurte videre. Are you used to being followed? - To be followed? Nei, sa jeg - har ikke blitt utsatt for noe. - Oh that’s very bad. Jeg ante jo ikke hva det dreide seg om, for de kunne ikke fortelle hva slags jobb det var før jeg var ansatt.
Koordinator og medmenneske
Nå er Tikken blitt 93 år gammel. Fra sin lille stuekrok i et lite rødt hus på Landøya i Asker ser hun tilbake på de dramatiske krigsårene og den jobben hun fikk som selve hjertet i motstandsgruppen Kompani Linge, der Max Manus, som etter hvert ble hennes ektemann, var en av frontfigurene. Hennes jobb var å være en slags koordinator mellom de norske guttene og den britiske forsvarsledelsen. Tikken fikk førstehånds kjennskap til alle aksjonene. Hun skrev ned og oversatte alt og sendte detaljerte rapporter over til England. I tillegg skulle hun være medmenneske
Dramatiske oppdrag
- Det var i grunnen halve jobben, for det var jo mange av guttene som gjennomgikk forferdelige ting som ikke noen gang har kommet fram i dagens lys. Det var jo ikke bare selve aksjonene, men alt det psykiske ved siden av som de slet med. Det eneste som var helt sikkert var at intet måtte komme utenfor det rommet. Det var lås på munnen, for jeg visste jo hvor alvorlig det var. Den første rapporten jeg skrev var om flukten til Jan Baalsrud, som senere er gjenfortalt i boken og filmen Ni Liv. – Den var jo temmelig dramatisk, men jeg synes det var enda mer spennende å møte Max for jeg hadde sett fottrinnene hans i snøen da han hadde flyktet fra tyskerne på Ullevål sykehus.
Møte med en helt
- Men jeg var ikke særlig imponert da jeg traff ham første gangen. Han hadde farget håret sort. Jeg hadde forestilt meg en sånn høy, lys norsk helt, så derfor var jeg litt skuffet over at han ikke så litt mer fantastisk ut. Han var ikke noen røslig kar, men han var veldig røslig innabords.
-Hvordan har det vært å være gift med den store helten? - Det har ikke bare vært lett. Jeg måtte alltid understreke at jeg er jo meg selv. Jeg er jo Tikken Manus. Jeg ble jo veldig vant til at alle var opptatt av Max. Jeg var jo helt anonym og i grunnen så var det veldig koselig for Max, for han likte veldig godt å være midtpunktet.
Skinner solen i skyggen av en helt?
En fortelling om kjærlighetsforholdet mellom Tikken og Max Manus. Om hennes innsats og deres felles kamp mot den tyske okkupasjonsmakten.
Av Kaja Frøysa
Teknisk regi: Kjetil Hansen.
Konsulenter: Berit Hedemann og Kari Hesthamar.
NRK P2:
- Lørdag 20. desember kl 10.03 og
- søndag 21. desember kl 21.03.
