– Jeg ber bare om at folk respekterer valget mitt

Siv Tove Pedersen visste at valget hun gjorde ville opprøre mange. Men hun tvilte ikke på avgjørelsen, som ble tatt et år før hun dro til Sveits på sin siste reise.

– Føler jeg for å snu i morgen så snur jeg. Men det skjer ikke. Jeg orker ikke mer. Jeg vil puste. Jeg vil ha fred. Jeg har ikke noe liv nå. Jeg har eksistert de siste sju årene og før det hadde så hadde jeg heller ikke noe liv, sa Siv Tove til NRK Brennpunkt kvelden før hun døde.

Siv Tove hadde kjent en ro siden hun reiste fra Norge tre dager tidligere.

– Siden jeg kom inn på flyet, og spesielt da vi landet i Basel. Men så var jeg selvfølgelig spent på denne psykiateren som skulle vurdere meg, fortalte Siv Tove.

Før hun kunne godkjennes for aktiv dødshjelp måtte hun vurderes av en psykiater som skulle sjekke om hun var deprimert og suicidal.

– Etter at psykiateren var her, datt skuldrene mine ned.

• Les også: Derfor valgte Siv Tove Pedersen å dø
• Se Brennpunkt- dokumentaren «Den siste reisen»
• Se Dagsnytt 18: Er det riktig av NRK å sende dokumentaren?

Skrev brev og testamente

Den siste kvelden ble lang for Siv Tove. Helt fram til midnatt var hun opptatt med å skrive testamente og brev, og overføre penger til sine slektninger som en siste gave.

– Det har vel ikke helt gått opp for meg at jeg skal få fred i morgen. Men det begynner jo å gå opp når jeg har skrevet de siste brevene.

De få vennene som ante eller visste at hun skulle til Sveits ringte henne, men hun ville ikke la seg påvirke av noen.

Tvilte ikke

Brennpunkt-journalist Atta Ansari, som fulgte Siv Tove det siste halvåret hun levde, spurte om hun var i tvil. Og svaret den siste kvelden var et tydelig «nei» som alltid før.

– Føler du at nå som du har kommet så langt at nå må du gjennomføre?
– Nei.

– Du kan snu.
– Ja, jeg vet det. Men det skjer ikke, sa Siv Tove Pedersen bestemt.

Siv Tove avslutter intervjuet med å si at det er hun som lider, og hun har lov til å ta et slikt valg. Fordi det er hennes liv dette handler om.

– Det er mitt liv. Jeg ber bare om at folk respekterer valget mitt. Om ikke de kan forstå. Om de synes at jeg er feig. Vær så snill og respekter valget mitt. Det er mitt liv, mitt mareritt.