Hopp til innhold

Polititopp etterforsket for uforstand i tjenesten

Da bomben smalt i regjeringsbygget 22.juli i fjor, var Oslos visepolitimester Roger Andresen selv under etterforskning av spesialenheten for politisaker. Han var mistenkt for uforstand i tjenesten i forbindelse med etterforskningen av Nygaard-saken.

Andresen

Oslos visepolitimester Roger Andresen orienterer pressen etter terroraksjonen 22. juli 2011. Samtidig var han under etterforskning av spesialenheten for politisaker i forbindelse med etterforskningen av attentatet på William Nygaard.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Granskingen startet i begynnelsen av juli, og en rekke polititopper ble avhørt i løpet av andre halvår 2011. Andresen ble frikjent, men granskingen bekrefter et bilde av en etterforskning hvor det ble begått en rekke grove taktiske og juridiske feilvurderinger.

Lasse Qvigstad

Statsadvokat i Oslo, Lasse Qvigstad, ba Spesialenheten for politisaker om å vurdere etterforskning av Roger Andresen i Nygaard-saken.

Foto: Gunnar Sakshaug / NRK

Det var statsadvokat Lasse Qvigstad som sammen med riksadvokaten gikk til det oppsiktsvekkende skrittet å be spesialenheten om å vurdere å etterforske en av Oslos visepolitimestre.

– Det var uklart hva som skjedde i forbindelse med en pågripelse og løslatelse i Nygaardsaken våren 1998, sier Qvigstad til NRK.

– Det var mistanke om at utenforliggende hensyn kunne være årsak til løslatelsen, og det er uheldig i en så stor og alvorlig kriminalsak, sier Qvigstad.

Bekrefter etterforskning

Lederen i Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, bekrefter at det ble iverksatt etterforskning mot Roger Andresen.

– Vårt mandat var å granske om det var utvist grov uaktsomhet i saken som var av en slik art at det var grunnlag for en straffereaksjon, forteller Presthus.

En rekke nåværende og tidligere polititopper er avhørt. Roger Andresen, som var kriminalsjef i Oslo i 1998, var representert ved advokat.

Spesialenheten fant ut at Roger Andresen ikke hadde handlet på en måte som ga grunnlag for straffereaksjon. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

– Det var ikke noe grunnlag for å hevde at det var handlet på en måte som kunne lede til straffeansvar, sier Presthus.

Granskingen viste at flere politisjefer var sammen om løslatelsesvurderingen, i tillegg til Andresen var tidligere seksjonssjef Gunnar Larsen med på vurderingen.

– Det var juridisk tvil om arrestasjonsgrunnlaget. Den pågrepne nektet å forklare seg og klaget dessuten på sterke hodesmerter. Derfor ble han løslatt av fysisk-medisinske årsaker. Framgangsmåten var uvanlig men det var ikke grunnlag for uforstand i tjenesten, sier Presthus.

Omstridt løslatelse

Bakgrunnen for at påtalemyndighetens bekymring var en arrestasjon i Nygaardsaken i mars i 1998, fire og et halvt år etter drapsforsøket i Dagaliveien. Etterforskningen av Nygaard-saken hadde tre måneder tidligere blitt gjenopptatt.

Et nytt vitne hadde meldt seg med helt nye opplysninger om personen politiet tidligere hadde siktet for falsk forklaring i saken - en norsk-pakistaner.

Mannen ble pågrepet for andre gang. Politiet hadde uvanlig mange spørsmål på blokka. Men de som skulle avhøre ham, fikk brått beskjed om at de kunne glemme det hele.

Den pågrepne ble satt fri, og har senere aldri blitt avhørt.

Nøye planlagt

Røer

Sven T. Røer var påtaleansvarlig i Nygaard-saken. Han ble ikke tatt med på råd da den mistenkte i saken ble løslatt.

Foto: Åserud, Lise / NTB Scanpix

Sven T. Røer var påtaleansvarlig i saken.

– I løpet av mine 30 år som politijurist har jeg aldri vært med på en pågripelse som har vært mer grundig diskutert. Vi hadde flere møter med politiledelsen, før vi slo til, og vi hadde også klargjort en celle på sykehuset dersom den pågrepne ble syk, forteller Røer.

Han forlot politihuset på ettermiddagen for å jobbe med fengslingsbegjæringen.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk beskjeden om at han var satt fri uten at jeg som påtaleansvarlig var tatt med på råd. Det er høyst uvanlig, og jeg har heller ikke fått noen forklaring i ettertid, sier Røer.

Slutten på saken

En av de mest sentrale etterforskerne i Nygaardsaken, Magne Eilertsen jobbet sammen med en kollega for å forberede avhør da han fikk beskjed om løslatelsen. Verken han eller kollegaen ble rådspurt før hendelsen.

– Vi ble oppgitt og frustrert over det som skjedde, har Eilertsen tidligere fortalt til TV2.

Han fikk heller ingen forklaring, men syns det var underlig at den pågrepne ble løslatt uten å bli avhørt. Han ble heller ikke avhørt seinere, løslatelsen var det siste politiet gjorde i Nygaard-saken før den ble henlagt i 2007.

Nygaard orientert

William Nygaard

Offeret i attentatet i 1993, William Nygaard, ble fortalt at det ville skje en pågripelse i saken. Så harte han aldri mer.

Foto: NRK

William Nygaard har også lurt på hva som egentlig hendte. Han ble personlig orientert om den dramatiske opptrappingen av saken i 1998.

– Jeg ble oppringt av politimester Ingelin Killengreen. Hun fortalte meg faktisk at det var bevegelse i saken, og at det trolig kom til å bli en arrestasjon. Informasjonen var naturligvis fortrolig.

– Jeg ventet på at noe skulle skje, men hørte aldri noe mer, sier Nygaard.

Mangelfullt

Statsadvokat Lasse Qvigstad er kritisk til Oslopolitiets handlemåte.

– Det var ikke den beste og den mest naturlige måten å gjøre det på for å si det slik.

Verken Roger Andresen, som var kriminalsjef i 1998, eller Ingelin Killengreen vil kommentere saken. Det vil heller ikke den pågrepnes advokat.

NB! Se dokumentaren «Dødsdømt» i «Brennpunkt» på NRK1 i kveld klokka 21:30.