Russland sier forholdet til Norge «står overfor visse utfordringer»

– Russland truer ikke noe land eller nasjon, vi respekterer folkeretten, suverene grenser og menneskerettigheter, sier tredjesekretær og presseansvarlig ved den russiske ambassaden i Oslo, Andrej Kulikov.

Det norske Forsvaret ønsker å bygge opp hæren i Finnmark, blant annet ved å gjenåpne Garnisonen i Porsanger i Lakselv. Norske myndigheter ser på Ukraina-krisen og annekteringen av Krim som en sikkerhetsrisiko.

Fred med Norge i 1000 år

Kulikov ved den russiske ambassaden avviser at Russland vil angripe Norge.

– Vi har levd i fred med Norge i mer enn tusen år, og det finnes ingen intensjoner om å endre dette. Russland kommer ikke til å angripe Norge, og dette er også et syn norske militære representanter bekrefter offisielt, skriver Kulikov i en epost til NRK.

Han bekrefter at samarbeidet mellom landene er under press.

– Vi vet alle at de russisk-norske relasjonene i dag står overfor visse utfordringer som er svært beklagelige. Men dette har ikke vært et initiativ fra russiske myndigheter - tvert imot har Russland stadig understreket at sanksjoner fører til ingensteds og heller ikke underbygger det mange hundre år lange gode naboskapet mellom våre land.

Relasjonen er «særdeles dårlig»

Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og en av Norges fremste eksperter på Russland, tolker Kulikovs uttalelser slik:

– Ambassaden viser til den spente situasjonen som er oppstått mellom Russland og Vesten som følge av krisen i Ukraina. Russland anså regimeskiftet i Ukraina som uakseptabelt og har referert til det som et kupp. Derfor tok Russland i bruk militær makt for å ta Krim og intervenere i Øst-Ukraina. Vestens pressmiddel har vært sanksjoner og visumnekt. Vi har også fått et påskudd til å ta NATO «hjem» til forsvaret av Europa. I Norge debatterer vi hvordan vi kan styrke NATO, sier hun og legger til:

– Russland har i dag en særdeles dårlig relasjon til Vesten.

– Hva mener Russland om norsk militær oppbygging i Finnmark?

– Russland er en stormakt som har ligget nede med brukket rygg i 20 år. Slik Russland ser det nærmer landet seg, etter lengre tids opprustning og modernisering av forsvaret, en slags normaltilstand i forhold til sin stormaktsstatus. Ut ifra denne måten å tenke på, gjerne kalt realisme, vil det også anses som naturlig at Norge ønsker å kunne forsvare eget land. Russiske politikere vil mene at de som ikke tenker ut fra et slikt realistisk perspektiv, er dumme, sier Wilhelmsen.

Russisk etterretning prøvde å verve moldvarpar inn i PST
Krigsfanger innrømmer at de er russiske soldater

Reetablering i Arktis

Den russiske ambassaden svarer slik på spørsmålet om hvordan Russland vil respondere på de norske planene om å bygge opp forsvaret tett på grensen mot Russland:

– De russiske militære aktivitetene i nord er ikke rettet mot andre land, og er basert på langsiktige nasjonale interesser i denne regionen. De er ikke en respons på noen spesielle handlinger eller planer fra våre naboer, men er en veldig naturlig del i å reetablere tilstedeværelse i Arktis, som de russiske væpnede styrkene nærmest forlot helt etter kollapsen av Sovjetunionen, skriver Kulikov.

Selv om menneskerettighetsorganisasjoner og uavhengige journalister melder om russiske militære bidrag i Øst-Ukraina, avviser den russiske ambassaden at landet bidrar i borgerkrigen.

Vil bygge opp Hæren i Finnmark for å forsvare landet

– Kan du forstå de norske bekymringer i dagens geopolitiske situasjonen i Europa, inkludert situasjonen på Krim og i Øst-Ukraina?

– Det er veldig vanskelig for oss å forstå disse bekymringene. Når man nevner Krim har man en tendens til å glemme at det var Krims egen befolkning som ved hjelp av en folkeavstemning definerte sin fremtid. Det var ikke Russland som påvirket dette valget, men den ukrainske regjeringen gjorde sine egne innbyggere usikre og tvang dem til å ta denne beslutningen, sier Kulikov.

– Tvert imot har det vært gjentatte forsøk på å etablere fred i denne regionen gjennom dialog og forhandlinger. Hvorfor skal det være noe grunnlag for å presentere Russland som en aggressiv stat som det så ofte gjøres i vestlige medier, inkludert de norske?

Økende anti-vestlig retorikk i Russland

Wilhelmsen mener de russiske uttalelsene er forutsigbare, og i tråd med det som er blitt sagt tidligere.

– Retorikken framhever at Russland ikke har en aggressiv framtoning. Dette sier noe om hvordan media- og informasjonskrigen fungerer i Russland i dag. Kontroll av virkelighetsbeskrivelsen har lenge vært et viktig redskap i den russiske innenrikspolitikken. Det lages en offisiell versjon av en sak, og den versjonen reproduseres i alle kanaler. Dette er ikke noe nytt og har foregått i Russland helt siden den første Tsjetsjenia-krigen i 1994. Forskjellen er at dette nå gjelder veldig mange flere saker enn tidligere og også foregår utenfor Russland, sier Wilhelmsen.

– Det som er skjedd er dramatisk. Tilliten fra norsk side er lav, og det er en økende anti-vestlig retorikk i Russland, sier Wilhelmsen.

– Har Russland rett i at det til en viss grad foregår en demonisering av Russland i vestlig media?

– Ja, det er riktig. Mye informasjon blir omtalt som russisk propaganda. Men ting kan være sant selv om det er Russland som sier det.

– Tror russiske diplomater selv på det man blir bedt om å si?

– Nei, ikke nødvendigvis. Jeg har hørt at det i dag er liten autonomi på ambassadene, og at man bare gjentar den eneste aksepterte versjonen: At Russland ikke er i Øst-Ukraina og at annekteringen av Krim kom etter en upåvirket folkeavstemning. Dette er sikkert slitsomt for noen av diplomatene, sier Wilhelmsen.