I oktober 2001 var Andrew Walls, da ansatt som filmarkivar på Nasjonalbiblioteket i Norge, på besøk hos foto- og filmmuseet George Eastman House i den amerikanske byen Rochester. Der gikk han gjennom katalogen over filmsamlingen deres.
Det var da han kom over et stillbilde som bare var kalt «Hammerfest». Bildet var også merket med «antatt dato 1903».
Walls trente øye reagerte umiddelbart, og han kunne se at bildet i katalogen var tatt ut fra en gammel film.
– Det er som en skattejakt å lete etter slike filmer. Verdens arkiv over historiske filmer begynner å bli bedre, men langt ifra alt er katalogisert. Å komme over denne filmen føles like spesielt som om jeg skulle vært arkeolog og oppdage Tut-Ankh-Amon, forteller Andrew Walls.
Siden det er mer enn 70 år siden fotografen døde, har NRK fått tillatelse av Nasjonalbiblioteket til å vise filmen.
Eksotisk for verdens kinogjengere
Walls mener filmen viser at Norge ble oppfattet som eksotisk i utlandet, også på den tiden, og mener fotografens motivasjon var å vise filmen til kinogjengere i England, Frankrike og kanskje USA.
Andrew Walls synes det var veldig spennende å jobbe som filmarkivar for Nasjonalbiblioteket i 18 år. Han sluttet der i 2009.
Foto: Andrew Walls– Filmen er tatt opp på en 35mm filmrull. Den er laget på en tur langs Norskekysten gjennomført av Storbritannias første filmfotograf; Robert William Paul, som også var den første i verden til å vise film på lerret.
Han har sannsynligvis brukt et filmkamera som han hadde bygd selv og som var håndsveivd, sier Walls.
I Hammerfest var det en massiv brann i 1890, og byen ble bygget opp igjen i løpet av et tiår.
I filmen ser man de spesielle seilbåtene, og det som ser ut til å være nylig byggede kaier og lagre. Alt dette ble igjen brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945 under 2. verdenskrig.
LES OGSÅ: Gjensyn med historisk TV-serie
Hammerfest ble bygd opp igjen etter 2. verdenskrig og nazistenes nedbrenning av byen.
Foto: Atle Markeng / NRKPopulære reisefilmer
Arkivarens research viser at Paul reiste langs Norges kyst og totalt laget 18 filmer. To av dem er bevart, mens de resterende 16 er borte.
– Slike korte reisefilmer var etter hvert veldig vanlige. De var uten lyd og ble oftest vist med en fortellerstemme til. Det var mye vanskeligere å komme seg rundt i verden på den tiden, og derfor var det veldig populært å vise eksotiske steder på kino, forteller Walls.
Katalogdata om filmen har vært kjent blant filmforskere, men selve filmen trodde man var gått tapt. Etter at Andrew Walls gjenoppdaget filmen, lånte han den med til Norge. Her hjemme ble det laget en kopi som oppbevares i sikringsmagasinet i Mo i Rana.
LES OGSÅ: Denne 87 år gamle Disneyfilmen trodde man var tapt for alltid
LES OGSÅ: Denne filmen har ingen sett på 75 år
