«Finnmark mellom øst og vest» inneholder mye arkivstoff som fram til 1985 aldri hadde vært vist, og ble tildelt en Amanda-pris i klassen beste dokumentar.
Opphavsretten til arkivstoffet er nå falt fri, og NRK kan vise serien på nettet.
- Les også: – Dyrene ble avlivet på groteske måter
På leiting etter nye bilder
Den kjente programskaperen Knut Erik Jensen jobbet med TV-serien i fire år. På første halvdel av 1980-tallet dro han rundt i Europa, inkludert daværende Øst-Tyskland og Sovjetunionen, for å leite i arkiver etter stoff som kunne gi ny innsikt og kunnskap til historiefortellingen.
Noen ganger fant han filmruller som ingen hadde rørt siden krigens dager. Det var et møysommelig arbeid å se gjennom filmene. Men iblant ble han overrasket.
For eksempel fant han fargefilm av tyskernes tilbaketrekning fra Finland i 1944. Som de selv framstilte som ren idyll, mens de i virkeligheten var jaget ut av landet.
Spesielle arkivfunn
På Imperial War Museum i London fant Knut Erik Jensen bilder og en filmsnutt av sin egen onkel, en motstandsmann som hadde flyktet til England under krigen og gjorde tjeneste som meteorolog på Jan Mayen.
– Jeg ble helt vill hver gang jeg kom over nytt og overraskende stoff, sier han.
Han gravde også mye på Norsk filminstitutt.
– Mitt faste spørsmål var: er det noe fra Finnmark og Nord-Troms på disse rullene? De var søkk lei av meg og maset mitt, men hadde samtidig stor sans for min entusiasme og ikke minst utholdenhet. Og mange ganger fant jeg ting de selv ikke visste om.
Se episodene her:
100 intervjuer til TV-serien
Med seg på opptakene hadde han historikeren Anders Ole Hauglid og journalist og forfatter Harry Westrheim.
I tillegg besto TV-teamet av lydtekniker Ingunn Fagerheim, filmfotograf Jan Erik Stensgård og script Helle Bakkland. De oppsøkte rundt 100 mennesker, både i Norge og i resten av Europa. Blant dem mange tidsvitner som hadde blitt tvangsevakuert eller hadde gjemt seg for tyskerne, og som hadde bygd landsdelen opp igjen fra asken, etter krigen.
- Les også: Ble skamklipt av norske soldater
De intervjuet militærfolk fra begge sider, kunstnere som skildret krigen, historikere og politikere. Og kong Olav, som kalte brenningen og tvangsevakueringen for den største tragedien i Norge siden Svartedauen.
Var selv flyktning
I begynnelsen av november 1944 måtte fire år gamle Knut Erik og hans familie flykte fra hjembyen Honningsvåg, fordi den skulle brennes ned av den tyske krigsmakten.
I en liten fiskeskøyte, langs minelagte havstrekninger, dro familien sørover. Første stopp var hos familie på Senja, deretter ble de innkvartert i Trondenesleiren utenfor Harstad.
En oppsamlingsleir med mange slags mennesker ristet i hop, preget av at dette var en midlertidig tilværelse for alle.
Regissør Knut Erik Jensen synes det er strålende at TV-serien er hentet fram fra NRKs fjernsynsarkiv.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix– Krig er en unødvendig galskap
Senere i livet har Knut Erik stadig skildret krigens hendelser i Finnmark.
Gjennom filmer og TV-programmer har han tolket historien fra mange vinkler.
– Tilfeldigvis ble jeg født på et sted som ble totalt utslettet. Å ha kjent det på kroppen, har gitt meg innsikt til å forstå hva som skjer i resten av verden også. Det ser ut som om menneskeheten ikke greier å lære av historien og å løse konflikter. Hvem egler til kamp og hvorfor? Hvem blir kalt for terrorist? De som vil forsvare sitt land blir fort kalt for terrorister av dem som angriper eller okkuperer. Slik var det med norske motstandsfolk under krigen. Og slik er det i kriger som foregår i dag. Det kan være tilfeldig hvilken side du havner på, og valgene du tar i en skjebnetid kan bli gale uansett, sier Knut Erik Jensen.
Ny spillefilm på gang
Knut Erik Jensen ble ansatt i NRK i 1978 og yrkeslivet hans har vært en veksling mellom fjernsynsjobbing og frilanstilværelse, dokumentarer og spillefilmer.
Filmskaperen har nå slått seg ned i sin barndoms by og arbeider med å skaffe midler til en ny film med en historie som starter i siste del av 2. verdenskrig. Om et ungt par som strever med de menneskeskapte konfliktene som fortsetter etter at krigen er over. Om en manns valg som ender med at han retter våpen mot sine egne. Og en kvinne som velger kjærligheten til en mann fra motpartens side.
Hvem er venner og hvem er fiender? «Lengsel etter nåtid» er arbeidstittelen på prosjektet, og han regner med å kunne invitere til filmpremiere i 2015 eller i 2016.
