Tore Sandberg: – Jeg er svært bekymret for rettssikkerheten

NRK har gått gjennom alle de 251 sakene som Gjenopptakelseskommisjonen har gjenopptatt siden 2004.

Gjennomgangen viser at bare en av fem saker er gjenopptatt på grunnlag av nye bevis.

Dette er de sakene som man gjerne forbinder med justismord, saker der nye bevis kan vise at feil person er dømt.

Privatetterforsker Tore Sandberg mener det truer rettssikkerheten at ikke flere saker gjenopptas etter bevisvurdering.

– Det er svært bekymringsfullt, sier Sandberg.

• Les også: Kampen for gjenopptakelse

– Beskytter det bestående

Sandberg er mannen som fikk Per Liland-saken gjenopptatt i 1994, og senere Fritz Moen-saken. Den massive kritikken etter justismordet på Per Liland var noe av bakgrunnen for at Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004.

Sandberg var positiv til opprettelsen. Men han mener nå at kommisjonen er for systemtro.

– Min erfaring er at kommisjonen beskytter det bestående. Den går ikke virkelig inn og vurderer bevisene slik vi mener den burde gjort. Vi har for eksempel flere eksempler på at de unnlater å iverksette begjæringer om etterforskning, sier Sandberg.

Flest utilregnelighetssaker

NRKs gjennomgang viser at:

• Halvparten av sakene (129 saker) som er gjenåpnet dreier seg om tilregnelighet, altså om gjerningsmannen var tilregnelig eller ikke i gjerningsøyeblikket, eller om funksjonshemming.
• Tre av ti saker (69 saker) er gjenåpnet av andre grunner, for eksempel fordi dommen er i strid med internasjonale lover.
• Bare en av fem gjenåpninger er saker som er gjenåpnet etter bevisvurdering. Dette utgjør 53 saker på 11 år.

Også Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, er kritisk.

– Vi hadde sett for oss at flere uriktige domfellelser ikke bare har med tilregnelighet å gjøre, men også at domstolen har tatt feil mann. Men disse avgjørelsene må man se langt etter, sier Dietrichson.

• Her kan du se NRKs oversikt over de 251 sakene

Skulle ikke bli lettere

Gjenopptakelseskommisjonens leder Helen Sæter sier følgende til kritikken om at kommisjonen tar opp for få saker som dreier seg om bevisvurdering:

– Det er opp til enhver å ha sin oppfatning om. Da kommisjonen ble etablert var begrunnelsen at man ville flytte behandlingen av disse sakene ut av domstolen for å unngå mistanker om at tilknytningen til domstolene skulle ha betydning for avgjørelsene. Det lå ikke i opprettelsen noen oppfatning om at det skulle bli lettere å få gjenopptatt saker, sier Sæter.

Hun sier at kommisjonen har fått inn to eller tre ganger så mange begjæringer som domstolene fikk før, mens gjenåpningsandelen ligger omtrent likt, slik at flere saker faktisk gjenåpnes.

– Kommisjonen beskyldes for å være for systemtro?

– Kommisjonen gjenåpner når den mener at lovens vilkår for det er oppfylt. Kommisjonen består av i alt åtte medlemmer med forskjellig utdannelse og erfaringsbakgrunn og fra forskjellige steder i landet, og som skiftes ut etter faste perioder. Hvorfor skulle disse medlemmene føle seg bundet til å forsvare «systemet» og tidligere domstolsavgjørelser? spør Helen Sæter.