24. august faller dommen som avgjør om Breivik skal dømmes til fengsel som tilregnelig eller til behandling som en syk person uten skyldevne.

• Les mer: – Fengselsstraff føles mest rettferdig

Fra dommen er avsagt har påtalemyndigheten og tiltalte to uker på seg til å vurdere om én aller begge parter vil anke til Borgarting lagmannsrett.

Hvor lang en eventuell ankesak kan bli avhenger av hva som ankes.

Partene kan anke over alle sider ved avgjørelsen; bevisbedømmelsen (også i forhold til spørsmålet om tiltalte er skyldig), saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffeutmålingen.

– Ubetinget krav

Den terrortiltalte har ifølge loven krav på å få prøvd hele saken sin på nytt, dersom han vil det.

– Dersom det er en alvorlig sak med strafferamme på seks års fengsel eller mer, så har tiltalte en ubetinget krav på å anke, forklarer Dag Nafstad som er lagmann i Hålogaland lagmannsrett.

Han sier man dermed ikke kan hindre at en slik ankesak kommer opp, så lenge tiltalte overholder ankefrist og de formelle kravene til en anke.

• Les også: Slik argumenterte aktoratet for behandling
• Les også: Slik argumenterte forsvaret for fengselsstraff

Partene blir enige om vitner

– Dersom det blir en full bevisanke, så vil det være åpent for bevisførsel i lagmannsretten, sier Nafstad til NRK.

– Betyr det at alle som har vitnet kan måtte vitne på nytt?

– Ja, det gjør det, men det er avhenging av hva partene mener er nødvendig, svarer Nafstad.

Lagmannen sier partene også kan bli enige om å kutte ned på bevisførselen (og antallet vitner) i lagmannsretten. Det er derfor veldig vanskelig å si hvor lang tid en slik ankesak kan ta.

Kan havne rett i Høyesterett

Alle anker som går på bevisførsel i saken, må gjennom lagmannsretten.

En prinsipiell anke kan derimot føre 22. juli-saken direkte til Høyesterett, ifølge lagdommer Nils Asbjørn Engstad i Hålogaland lagmannsrett.

Han sier at loven i dag åpner for at straffesaken kan hoppe over lagmannsretten og gå direkte til Høyesterett dersom saken er prinsipielt viktig nok.

I terrorsaken er det enighet om faktum - det vil si handlinger og hendelsesforløp 22. juli - mens partene skiller lag i oppfatningen av hvorvidt Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig.

– Kravet i straffeprosessloven er at en anke direkte til Høyesterett må gjelde spørsmål av stor betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort. Spørsmål som ligger «utenfor den foreliggende sak» kan være spørsmål av spesielt viktig, prinsipiell art, sier Engstad til NTB.

Jurister i tvil om ankemulighet

Høyesterettsadvokat Harald Stabell er derimot litt i tvil om hva loven tillater av ankemuligheter dersom tiltalte får en utilregnlighetsdom og anker.

– Er han funnet utilregnelig, er han ikke funnet skyldig. Spørsmålet er da hvordan kan han anke en slik dom og hvordan vil den eventuelt prøves i neste runde. Det er gode argumenter for at en dom på utilregnelighet, som da ikke er straff, ikke kan ankes, sa Stabell til Dagsnytt 18 torsdag.

• Hør lydinnslaget 21. juni her

Lagdommer Nils Asbjørn Engstad i Hålogaland lagmannsrett sier til NTB at man må skille mellom skyld og straff.

– Spørsmålet om tilregnelighet hører inn under skyldspørsmålet, og da kan en anke til lagmannsretten behandles i sin helhet med jury i lagmannsretten, sier Engstad.

Kun opplysninger fra tingretten

Fram til 24. august skal de fem dommerne i 22. juli-saken møtes til uformelle møter som kalles domskonferanser. Det er ifølge domstolen ingen begrensninger i hvor mange slike møter de kan ha.

– I de fleste saker, så har man ett eller to møter, men i mer kompliserte saker, så kan man ha flere møter, forteller tingrettsdommer Anne Margrethe Lund til NRK.

– Men det er ikke vanlig med daglige møter, og det vil de nok heller ikke ha i denne saken, legger hun til.

Hun forteller at dommerne kun skal diskutere saken seg i mellom, og kan ikke innhente eksperter eller hjelp utenfra dersom de skulle ønsker det underveis.

– Kan dommerne lese om saken i media før de har kommet fram til en dom?

– Det er ikke noe forbud for dommerne mot å lese om saken i media, men de har bare anledning til å bygge på det som har kommet frem under hovedforhandlingene i dommen, svarer Lund.

Vanlige folk avgjør

To av de fem dommerne i 22. juli-saken er fagdommere med juridisk utdannelse. De tre meddommerne er vanlige borgere, som er tilfeldig trukket ut til oppgaven.

Alle dommerne har én stemme hver seg. De har altså like mye å si når de skal avgjøre om Anders Behring Breivik kan dømmes til fengselsstraff eller til behandling. Meddommerne har flere stemmer totalt enn fagdommerne.

• Les mer om de fem dommerne litt ned på denne siden

Dersom de fem er uenige, så er det flertallet som bestemmer.

Det er fagdommerne som skriver utkast til dom, men alle fem dommere skal underskrive dommen.

Har allerede satt dato for ankesak

Foreløpig ønsker verken forsvarene eller aktorene å si om de kommer til å anke, men tiltalte har selv i tingretten sagt at han ikke vil anke dersom han dømmes tilregnelig.

– Vi må nå avvente dommen, som faller 24. august, så får vi se hva som skjer. Dersom Breivik ønsker oss som forsvarere i en eventuell ankesak, er dette et oppdrag vi vil si ja til, sa Geir Lippestad til NTB siste rettssdag.

Dersom det blir ankesak, kommer den opp i Borgarting lagmannsrett 15. januar 2013.

Tingretten har også bekreftet at en eventuell ankesak vil gå i rettssal 250 der saken gikk i første runde.

• Les mer: Forsvarer Tord Jordet: – Anker hvis utfallet blir utilregnelig
• Les mer: Påtalemyndigheten ber om tvungen psykisk helsevern