«Det må være en koselig jobb», er ofte reaksjonen helsesøstre får når vi forteller hva vi jobber med. Og ja, det er ofte koselig å være til stede og se hvordan nybakte foreldre mestrer den nye rollen som mor og far. Men koseprat er ikke hovedoppgaven.
Helsesøstre samarbeider med andre yrkesgrupper om å fremme befolkningens fysiske og psykiske helse og å forebygge sykdom. Denne oppgaven innebærer også å tørre å se og snakke om det som ser ut til å være en uheldig utvikling på et eller annet område, for eksempel vektutvikling.
Foreldre legger premissene for sine barn på mange områder fra de er små og gjør så godt de kan og med de ressurser de har. Samtidig viser forskning at foreldre ikke selv ser at egne barn er i ferd med å utvikle overvekt, derfor må vi som helsearbeidere være modige nok til å ta opp temaet – for barnas skyld.
Ønsker å ivareta integriteten
Det å være tett på foreldre og mene noe om barna deres og hvordan de utfører sin rolle som mor og far er følelsesladet og sårbart. Denne sommeren har debatten rundt veiing og måling av barn pågått i alle medier. Foreldrene til en ung jente reagerte kraftig på at de ble bedt om å kontakte helsesøster for en samtale med utgangspunkt i at datteren lå over anbefalt vekt i forhold til høyde for alderen. Et bilde av datten verserte på sosiale medier som et bevis på at helsesøster var helt på jordet.
Les også: Helsesøstera sa at hennar 6 år gamle dotter var for tjukk
Vi helsesøstre går til oppgaven med ønske om å ivareta den enkeltes integritet. Noen foreldre opplever likevel at vi blander oss i noe vi ikke har noe med, eller at vi problematiserer noe som ikke er et problem. Det hender også vi gjør en feilvurdering.
Lav bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ført til at flere kommuner har utarbeidet standardskriv der alle foreldre til barn med vekt over et visst nivå blir tilbudt en samtale med skolehelsetjenesten. Dette blir også gjort fordi det ikke alltid er mulig å se med det blotte øyet hvem som er i risiko for overvekt, slik også kommunelege Laila Didriksen påpekte i sin blogg tidligere i sommer.
Uheldig utvikling
Dette kan sammenlignes med at et barn med arvelig stort hode utsettes for noe som viser seg å være en unødvendig undersøkelse for å utelukke sykdom og skade på grunn av økt trykk i hodet. De fleste synes det er rimelig at dette undersøkes nærmere.
Ifølge Folkehelseinstituttet har 16 prosent av åtteåringene overvekt eller fedme. Prosentandelen øker oppover i skolealderen. Overvekt øker risikoen for en rekke helseproblemer som høye blodtrykk, diabetes og psykososiale problemer. Vi kan ikke sitte og se på at den uheldige utviklingen fortsetter.
Det hender selvsagt at en samtale etter vekstmåling i skolehelsetjenesten konkluderer med at det ikke er grunn til å sette i verk noen endringer i familien. Det hender heldigvis også at barn som er i ferd med å øke i vekt oppdages så tidlig at det å iverksette noen endringer ikke byr på de største utfordringene.
Målet er uansett å bidra til å forebygge at barn og unge utvikler helseskadelig overvekt. Helst før det er blitt et så stort problem at sjansen for å lykkes minker.
Trenger individuell vurdering
Kurver og tall er et hjelpemiddel for å vurdere vekstutviklingen, men er lite verdt for det enkelte barn uten at det følges av en individuell vurdering og samtale. Vi ser på høyden i forhold til vekten, men det er også viktig å se hvordan barnet utvikler seg over tid og om de følger sin naturlige kurve.
Tillit er et nøkkelbegrep for å oppnå et godt samarbeid mellom barn og foreldre og helsestasjons – og skolehelsetjenesten. Informasjon og ikke minst tid er viktige komponenter for tillit. Her glipper det ekstra ofte når tilstedeværelsen er liten.
Var skeptiske til veiing
Da veiing av skolebarn ble gjeninnført for seks år siden, var Landsgruppen av helsesøstre skeptiske, fordi vi forutså at tiden til oppfølgingen av barna ville bli knapp. Vi mente det var uetisk å veie barn uten å kunne tilby god oppfølging for dem som trengte det.
For til tross for tverrpolitisk enighet om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten har mange skoler fortsatt helsesøster eller andre til stede en til to dager per uke. I tillegg til faste oppgaver som veiing, måling og vaksinering skal skolehelsetjenesten være et lavterskeltilbud. Et sted elevene kan stikke innom med smått og stort de har på hjertet.
Behov for flere folkehelsetiltak
Behovet for nasjonal og lokal statistikk bidro likevel til at vekt og lengdemåling ble gjennomført på de fleste skoler. Håpet var at statistiske fakta ville bidra til at det ble satt i verk flere politiske folkehelsetiltak.
Men vi venter fortsatt i spenning en reel satsing på barn og unges helse. Det gjelder både en styrking av skolehelsetjenesten, men også andre tiltak som vi vet gir effekt. To nye studier viser at gratis skolefrukt gir betydelig helsegevinst. I et folkehelseperspektiv burde ordningen vært utvidet i stedet for å bli fjernet. Et annet tiltak som trolig vil gi gode resultater er daglig fysisk aktivitet for elevene.
Penger til kommunene må følges tett, ellers når de ikke barn og unge, det vet vi. Vi ser frem til en valgkamp der helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge vektlegges, for folkehelsens skyld. For å gi den beste hjelpen for barnet og familien så tidlig som mulig må vi samarbeide.
