Uten dere lærere hadde vi ikke kommet ut av den digitale startgropa i norsk skole. Det er dere som har funnet ut hvordan vi kan bruke VR for å oppleve antikken i historietimen og hvordan digitale verktøy kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker.
Adjunkt og digitalpedagog Carl Andreas Myrland skriver i NRK Ytring at det er tusenvis av lærere som hver dag jobber godt med digitale læremidler og læringsressurser. Det er jeg enig i. Det er dere som skaper og utvikler nye, spennende undervisningsformer til det beste for ungene våre.
Det er norske politikere som for lenge har latt digitaliseringen av skolen skje uten å egentlig ha en gjennomtenkt plan. Det er den planløse innføringen av digitale enheter som har vært bevisstløs, ikke bruken i det enkelte klasserom. Vi vet fortsatt for lite om hva innføringen av skjerm gjør med barnas konsentrasjon, læring og trivsel.
Jeg ønsker at lærernes verktøykasse skal bli enda større. Vi vet at mange etterlyser mer støtte når de skal velge mellom de ulike digitale løsningene og læremidlene som finnes.
Derfor skal Utdanningsdirektoratet se på hvordan vi best kan hjelpe skolene å velge digitale læremidler og verktøy av høy kvalitet. Vi skal ta kloke valg og øke den digitale kompetansen hos de som jobber med barna våre.
Vi skal være med på den digitale utviklingen, samtidig som barn og unge fortsatt lærer seg å skrive for hånd og lese bøker. Dessverre vet vi at både lærere, elever og foreldre savner tilgang på bøker i skolen.
Nettbrettene har i mange sammenhenger skjøvet bøkene ut på sidelinjen. Derfor får skolene nå 115 millioner kroner ekstra til lærebøker.
Å være god til å lese, er avgjørende for å klare seg bra både på skolen og senere i livet. Derfor bekymrer resultatene i den nye PIRLS-undersøkelsen, som viser at elevene leser dårligere enn tidligere, samtidig som de har svært lav interesse for lesing.
Dette er et sammensatt problem, og jeg ønsker at vi skal finne ut mer om hvordan skjermen spiller inn her. Nå skal et nytt utvalg blant annet se på hvordan skjermbruk påvirker helsen, livskvaliteten, læringen og oppveksten til ungene våre. Vi må sikre oss best mulig kunnskap før vi bestemmer oss for veien videre.
Regjeringens nye digitaliseringsstrategi er tydelig på at det er pedagogiske vurderinger som skal ligge til grunn for lærernes valg av digitale verktøy. Skjerm skal brukes når det faktisk tilfører undervisningen noe. For det er jo ikke til å komme unna at dagens elever trenger god digital kompetanse når de skal bli morgendagens arbeidstakere.
Grunnleggende digital kompetanse og digital dømmekraft er helt essensielt å ha med seg inn i voksenlivet. Vår jobb er å sikre at elevene får den kompetansen de trenger, både digitalt og analogt.
Barn, skjerm og sosiale medier er en stor diskusjon som handler om mer enn det som skjer i klasserommet. Her er det mange dilemmaer. Derfor må vi vite mer om konsekvensene skjermbruken har for barn og unge, og vi må snu alle steiner for å skape leselyst hos barna våre.
Det trenger vi for å finne en god balanse mellom det digitale og analoge.
FØLG DEBATTEN:
