Kommentar

Tvilen er ikke ryddet av vegen

Halvveis i trusselsaken er det nok påtalemyndigheten som har størst grunn til å være fornøyd. Men fortsatt er det mange spørsmål som står ubesvart.

Laila Bertheussen spørres ut av statsadvokat Marit Formo med Ingvil Tybring-Gjedde i bakgrunnen

Halvveis i trusselsaken fremstår aktoratets indisierekke som sterkere enn før, skriver NRKs kommentator. Tegningen viser Laila Bertheussen som spørres ut av statsadvokat Marit Formo med Ingvil Tybring-Gjedde i bakgrunnen.

Foto: Esther Maria Bjørneboe / NRK

Det går unna i sal 250. Faktisk ligger man så langt foran skjerma i rettssaken at ti ukers fremdriftsplan er blitt til seks. Dermed var partene halvveis i saken da retten ble hevet fredag formiddag.

Men selv om det har gått fortere enn ventet har det vært begivenhetsrike uker i Oslo tingrett. Både for den tiltalte, aktoratet og forsvarerne. Og retten har fått et større bilde av påtalemyndighetens indisierekke. De fleste av tiltalepunktene er nå behandlet. Bertheussen har forklart seg om dem, og bevisene er i stor grad lagt på bordet.

Da er det mulig å trekke noen konklusjoner.

Aktoratets indisierekke fremstår sterkere nå som mye av innholdet er lagt frem. Særlig undersøkelsene av frimerker, kopipapir og printere kan vise seg å veie tungt. Torsdag brukte en dokumentgransker fra Kripos flere timer på å forklare seg. Og det er liten tvil om at etterforskerne har gått grundig til verks.

Hvordan har Bertheussen klart å skjule sine spor så godt?

Kripos har for eksempel kjøpt inn 275 frimerkehefter og undersøkt både fargetrykk og kuttflater.

Etter ukevis med analyser mener ekspertene at frimerkene på trusselbrevene etter all sannsynlighet kom fra heftet hjemme hos samboerparet, eller fra et hefte med tilsvarene fargetrykk og kutting. Av 1,4 millioner frimerkehefter på markedet er det antydet at et titalls kan ha akkurat samme utforming.

Da er spørsmålet om tilfeldighetene virkelig kan være så store.

Dommerne har også fått høre mye om A4-kopipapir. Faktisk har Kripos-etterforskerne bygget opp en base på over femti forskjellige A4-ark. Forskjellene er ikke mulig å se med det blotte øyet. Men gjennom mikroskopet mener spesialistene på denne måten å se at trusselbrevene matcher kopipapiret som ble funnet i huset til Bertheussen og Wara.

Et tredje eksempel er printerbruk. Aktoratet mener de kan bevise at Laila Bertheussen kjøpte en HP-printer en januarkveld i 2019. Ekspertene konkluderer med at trusselbrevene etter alt å dømme ble skrevet ut på nettopp en slik printer.

Den aktuelle HP-printeren er aldri funnet, men politiet har sikret overvåkingsbilder av det de hevder er Bertheussen som kaster printeren og emballasjen.

Spørsmålet er om tilfeldighetene virkelig kan være så store.

Fredag fikk retten også høre om skriftgransking av et tredje trusselbrev. Brevet ble funnet av samboerparet selv da de hentet posten en lørdag formiddag. Skriftgranskere fra Kripos mener «resultatene taler sterkt for at skriften er utført av siktede».

En ekspert som senere ble engasjert av Bertheussens forsvarere kom i tillegg frem til at det hvert fall er 50 prosent sannsynlig at det er hennes skrift.

Så kan man etter å ha lest alt dette tenke seg at det nærmest bare er å hoppe rett til dommen og bestemme hvor lenge Laila Bertheussen skal sitte fengslet. Men det er ikke sikkert det er så enkelt. Fortsatt er det mulig å stille spørsmål ved aktoratets hypoteser.

For det første er det ikke funnet hverken DNA eller fingeravtrykk fra tiltalte på noen gjenstander som kan knyttes til truslene.

Retten har nå fått høre om seks av sju trusselhendelser. Blant dem brann i søppelbøtte, tagging og hærverk på hus og bil, og flere forskjellige trusselbrev. Hvordan har Bertheussen klart å skjule sine spor så godt?

Det er liten tvil om at etterforskerne har gått grundig til verks.

Og hvordan har hun klart å arrangere alt dette? Denne uken fikk retten også innsyn i kjøreturen som endte med at Bertheussen kom hjem med tøyremser og flasker med bensin festet under bilen. Her har PST gjort et omfattende kartleggingsarbeid av kjøreruten. De mener det er et vindu på rundt tjue minutter den tiltalte ikke har noen god forklaring på.

Fortsatt er det mulig å stille spørsmål ved aktoratets hypoteser.

Selvsagt er det mulig å feste remser og flasker på denne tiden. Men hva med forberedelsene? En kriminalsøkshund fant bensinrester på gårdsplassen, og aktoratet mener at det er Bertheussen selv som har fylt opp flaskene. Hvordan har hun klart det uten å bli oppdaget? På dette tidspunktet skal også overvåkingskameraene rundt boligen ha vært i funksjon.

Da Bertheussen skal ha tent på familiens søppelkasse var både datteren og hennes daværende kjæreste hjemme. De satt i stua mens moren var på kjøkkenet. Ingen av dem la merke til at tiltalte gikk ut.

«Vi bor i et veldig gammelt hus. Det er umulig å ikke høre det hvis noen beveger seg, og hoveddøren har kodelås. Det var veldig stille i huset denne dagen», beskrev datteren.

Tiltaltes helse kan også bli et viktig argument for forsvarerne. «Laila fra Lødingen» har i mange år slitt med store fysiske plager. Hun har til dags dato ikke sittet et eneste sekund i rettssalen, og mot slutten av uken måtte hun støtte seg på krykker. Var hun i det hele tatt i fysisk stand til å gjøre alt det tiltalen omfatter?

Aktoratets indisierekke fremstår sterkere nå som mye av innholdet er lagt frem.

Eksemplene over er på ingen måte uttømmende, det finnes mange flere argumenter fra begge sider av saken. Statsadvokatene vil hevde at det uansett må være Bertheussen. Spørsmålet «hvem andre kan det være?» kan fort komme opp i prosedyren.

Det er et poeng at det heller ikke er funnet spor av andre etter trusselhendelsene. Men dommerne må være sikre hvis de skal dømme.

Retten skal gjøre en samlet vurdering av bevisene, og hvis det er tvil skal de frifinne.

Det gjenstår fortsatt å se hvor stor tvilen egentlig er i denne saken.