Hopp til innhold
Kronikk

Stopp rasismen mot samer

Når 17-åringer må skjule sin samiske bakgrunn for å slippe hets og trusler, er det ren rasisme.

Jon Nils «Jone» Kappfjell

Hets mot samer er verken et nytt eller sjeldent fenomen, men det har likevel en tendens til å havne under radaren når vi snakker om rasisme, skriver kronikkforfatterne. Bildet er av Jon Nils «Jone» Kappfjell.

Foto: Ann Solbritt Logje / NRK

Den 17 år gamle reindriftssamen Jon Nils «Jone» Kappfjell føler at han må skjule sin samiske identitet. Til NRK forteller han at han gjennom hele oppveksten bare ble kalt for «samen». Først i syvende klasse, da en annen med samisk bakgrunn begynte på skolen hans, begynte noen å kalle han for Jone.

Hetsen mot den samiske befolkningen ble svært synlig etter at nyheten om hunden Kiira, som ble skutt etter å ha jaget en reinflokk på Finnmarksvidda, nådde NRKs forside i slutten av september.

Etter det har kommentarfeltene flommet over av hat, hets, trusler og rasisme rettet mot medlemmer av den samiske befolkningen i Norge – reindriftseiere spesielt.

Tre av fire unge samer har opplevd diskriminering.

Den truende adferden som mange utsettes for, er ikke begrenset til den digitale verden.

Antirasistisk senter har blitt kontaktet av folk som forteller om hendelser der voksne menn har valgt å troppe opp hjemme hos en barnefamilie for å fremsette trusler personlig, mens andre har tatt seg inn i et jakt-telt og truet dem som var der på livet.

En ting alle former for rasisme har til felles, er at enkeltindivider blir gjort til representanter for en hel gruppe. Det å kollektivt ansvarliggjøre en gruppe mennesker på denne måten, har sterke elementer av rasisme i seg, og må behandles deretter. Flere av ytringene i kommentarfeltene kan rammes av straffelovens paragraf 185.

Selv om hets mot samer ikke er et nytt eller sjeldent fenomen, har det likevel en tendens til å havne under radaren for hva vi snakker om når vi snakker om rasisme. Faktum er at rasisme og diskriminering er noe medlemmer av den samiske befolkningen utsettes for på jevnlig basis.

Mannen som slo, sa at han alltid hadde ønsket å slå en same.

En undersøkelse foretatt i forbindelse med forskningsprosjektet Mihá, viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted. 41 prosent oppgir i den samme undersøkelsen å ha opplevd hets flere ganger i året.

Arenaene de opplever diskriminering er de samme arenaene som andre opplever rasisme: i sammenheng med skole/utdanning, på internett og i møte med det offentlige.

Høsten 2019 ble Jon-Richard Sommernes slått ned på åpen gate i Tromsø sentrum fordi han hadde på seg kofte. Mannen som slo, sa at han alltid hadde ønsket å slå en same. Sommernes valgte å anmelde hendelsen, som like etter ble henlagt fordi Sommernes hadde slått den som angrep ham tilbake.

Politiet og rettsvesenet er til for å sikre hele landets befolkning trygghet, og verne mot hets og trusler.

Når det kommer til rasisme, holder det ikke å «like», dele eller skrive under.

De siste fem årene har det vært en økning i antall anmeldte saker som gjelder hatkriminalitet. Det er derimot ikke tilsvarende økning i antall som blir dømt. Antirasistisk Senter mener terskelen for å bli dømt er for høy.

Hendelser som denne viser at hatytringer fremdeles er noe som tas for lett på, og fremdeles er for lavt prioritert hos politiet.

Forskning på rasisme er en mangelvare i Norge. Tidligere kulturminister Abid Raja har tatt til orde for en grundigere kartlegging av rasisme og hets mot samer, og i 2021 startet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sametinget et forskningsprosjekt som skal kartlegge unge samers erfaringer med rasisme og hets på nett.

Vi oppfordrer den nye regjeringen til å benytte funnene herfra til å utvikle en politikk og konkrete tiltak som fanger opp rasisme.

Vi trenger økt kunnskap om rasisme mot minoriteter, og urbefolkning inn i lærerutdanningen og skolen.

Regjeringen må øke sitt tilskudd til forskning på diskriminering av den samiske befolkningen, og til Rådgivningstjenester for opplevd rasisme og diskriminering av urbefolkning og nasjonale minoriteter. De må sørge for håndhevelse av straffelovens paragraf 185, og tilby fri rettshjelp til mennesker som utsettes for trusler, hatkriminalitet og rasisme.

Forskning på rasisme er en mangelvare i Norge

I desember 2020 ble 20-åringen Anne Marie Dorp utsatt for rasisme på bussen fordi hun snakket samisk med en venninne. Hendelsen sparket i gang en kampanje under emneknaggene #doarváidál eller #noknu, som fikk massiv oppslutning og ble delt mangfoldige ganger i sosiale medier.

Med kampanjen fulgte et opprop, som ble underskrevet av organisasjoner, idrettslag, og flere norske kommuner.

Når det kommer til rasisme, holder det ikke å «like», dele eller skrive under. Vi må stå opp og motarbeide rasismen hvis vi har et reelt mål om at den skal forsvinne.

Den massive hetsen mot samer som nå viser seg, er atter et stygt bevis på at vi i for liten grad anerkjenner det medlemmer av den samiske befolkningen utsettes for som rasisme.

Det må ta slutt nå.

Les også: