Hopp til innhold

3 av 4 unge samer blir utsatt for diskriminering

Elle (21) var lei av at byfolk kun så på henne som «samejenta», og ikke som personen «Elle». Nå viser ny forskning urovekkende funn.

Elle Nystad

UNG SAME: Elle Nystad er en samisk youtuber, som valgte å flytte hjem til Karasjok.

Foto: Privat

Forskningsprosjektet Mihá (ekstern lenke) jobber med å finne ut hvordan det er å være ung same i Norge.

Forskningen viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted.

– Det er utrolig mange samiske ungdommer (95 %) som forteller at de opplever fordommer mot den samiske kulturen i storsamfunnet.

Ketil Lenert Hansen

Prosjektleder i Mihá og professor Ketil Lenert Hansen.

Foto: Privat

Det forteller professor Ketil Lenert Hansen, som er prosjektleder.

Prosjektet blir ferdigstilt i løpet av januar, men man kan allerede se urovekkende funn.

Hele 161 av de 203 spurte svarer at de er blitt utsatt for diskriminering i en spørreundersøkelse. 41 prosent av de spurte opplever også hets flere ganger i året.

Hansen forklarer at foruten om spørreundersøkelsen har de snakket med samiske ungdom og unge voksne rundt om i hele landet.

Samtidig har de vært i kontakt med helsepersonell i de samiske områdene for å se hvilke utfordringer samisk ungdom har når det gjelder psykisk helse, identitet og levekår.

Hetses på skolen

Svarene fra undersøkelsen viser at diskrimineringen ofte skjer i sammenheng med skole/utdanning, på internett og i møte med det offentlige, utdyper Hansen.

– Veldig mange av de spurte forteller at de må forsvare seg når samiske saker blir tatt opp, spesielt på nettet og de rapporterer at det er veldig ubehagelig.

Dette kan være en stor psykisk påkjenning.

– Selvfølgelig er det en påkjenning for samisk ungdom og oppleve slike hets-hendelser, sier han.

Hansen forteller samtidig at veldig mange er stolte over deres samiske identitet og har en høy motstandskraft mot krenkelser.

Illustrasjon av lekeplass på skole

SKOLEGÅRDEN: Professor Ketil Lennart Hansen forteller at mange samiske barn og ungdom blir diskriminert på skolen.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Flyttet fra byen til hjembygda

– Tallene fra forskningsprosjektet overrasker meg ikke, sier den samiske youtuberen Elle Nystad.

Hun tror at kunnskapsmangel kan være en av grunnene til hetsen.

Selv om hun aldri har blitt hetset selv, gikk hun lei av at folk i byene kun så på henne som «samejenta». Dette var en stor grunn til hvorfor hun valgte å flytte hjem.

– Jeg flyttet tilbake til Karasjok etter å ha bodd i Tromsø og Oslo, fordi jeg var lei å være «samejenta», som hele tiden måtte svare på spørsmål om det samiske.

Det hun ønsket var å kun være Elle.

Hun håper at unge samer kan bo i byer og bare være seg selv, uten å måtte være en slags informasjonsportal og svare på all slags spørsmål om samer.

Elle Nystad

UNG YOUTUBER: Samisk Youtuber Elle Nystad.

Foto: Privat

– Jeg håper at man en dag kan være seg selv, uten å måtte være «samen» i storbyen.

Elle håper at forskningsprosjektet kan bidra til å finne løsninger på hvordan man skal takle hets. Hun opplever at mange velger å ignorere hetsen.

– Det hadde vært bra om det kommer frem i prosjektet hva unge samer kan gjøre for å hindre slike hets hendelser, sier Nystad.

Korte nyheter

  • Tapte i sak om millioner i erstatning for rovdyrskade

    Tirsdag kom Borgarting lagmannsrett med dommen i en sak hvor reineiere fra Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga i Øst-Finnmark har gått til sak mot staten ved Klima- og miljødepartementet, skriver rovdyr.org.

    Reineierne, som ikke pålegges saksomkostninger, planlegger å anke til Høyesterett. De mener staten urettmessig har avkortet to millioner kroner i rovdyrskadeerstatning

    Tvisten oppsto da reinflokken fra Reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga beitet i nabodistriktet lengre enn tillatt, og staten avkortet erstatningen for rovviltskader.

    Retten mener bruddet på reindriftsloven økte risikoen for rovviltskader og støtter statens avkorting.

    Lagmannsretten delte seg i synet på avkortingens omfang, hvor flertallet støtter statens avgjørelse, mens mindretallet argumenterer for delvis avkorting.

    Reineierne Aslak Niilas Smuk og Ante Erik Smuk med advokat Knut Helge Hurum i lagmannsretten i oktober.
    Foto: Svein Egil Hatlevik
  • Cindy Woodhouse Assembly of First Nations nationála hoavdan

    Cindy Woodhouse (40) válljejuvvui duorastaga Assembly of First Nations (AFN) nationála hoavdan, čállá CBC.

    Woodhouse lea Manitobas eret, gos son lea leamaš regionála hoavda.

    Son lohpida garrasit bargat buoredit mánáid dili, ássandili, ekonomalaš ovdáneami, dáhkádusaid ja eará áššiid mat gusket báikegottiide.

    Son lohpida dáid áššiid ovddidit federála eiseválddiide.

    – Kanáda. Dii ehpet sáhte vajálduhttit First Nations olbmuid. Dii viežžabehtet ruđaid min eatnamiin. Dalle fertebehtet maid minguing bargat ovttas buoredit eallindilimet, lohká Woodhouse.

    Assembly of First Nations lea Kanáda eamiálbmot (indián) hoavddaid nationála organisašuvdna.

    Cindy Woodhouse lea nubbi nissonolmmoš, gii jođiha dán organisašuvnna. Vuosttaš lei RoseAnne Archibald (2021-2023).

    Cindy Woodhouse
    Foto: CPAC
  • Sør-Varanger kommune legger ned Samisk Råd

    Kommunestyret i Sør-Varanger kommun vedtok å legge ned Samisk Råd og Klimarådet, skriver Sør-Varanger Avis.

    Vedtaket fikk knapt flertall.

    Mariann Wollmann Magga er leder for Samisk Råd i Sør-Varanger. Hun viser til samarbeidsavtalen med Sametinget og mener at avviklingen av Samisk Råd i praksis er å sable ned grunnlaget for denne avtalen.

    – Samisk Råd er en nødvendig ressurs i vår kommune, som må sies å være en av de hardest fornorskede kommunene i landet, uttaler Wollmann Magga til Sør-Varanger avis.

    Ansiktsbilde av Mariann Wollmann Magga i kofte utendørs
    Foto: Åse Pulk / Sametinget