Anmeldelser av hatkriminalitet øker – få blir dømt

På tirsdag ble minnesmerket av Benjamin Hermansen tagget med utsagnet «Breivik fikk rett». Det skjedde omtrent 20 år etter 15-åringen ble drept av nynazister og to dager før tiårsmarkeringa for terrorangrepene 22. juli.

De siste fem årene har det vært en økning i antall anmeldte saker som gjelder hatkriminalitet. Det er derimot ikke tilsvarende økning i antall som blir dømt.

I fjor ble det anmeldt 744 saker knyttet til hatkriminalitet, en økning på 53 prosent fra 2016. Da ble 486 saker anmeldt, viser tall fra strafferapporten Strasak.

45 personer ble dømt for hatkriminalitet i fjor. I tillegg ble det skrevet ut 14 bøter. I 2018 lå tallet på 37 domfellelser og 13 bøter.

Mener for få blir straffet

Daglig leder for Antirasistisk Senter, Rune Berlund Steen, mener for mange slipper unna.

– Terskelen for å bli dømt er fortsatt høy, sier Steen.

Steen mener det er viktig at både enkeltpersoner og grupper som ytrer seg hatefullt blir straffet.

– Hatefulle ytringer som kommer fra enkeltpersoner er ikke bare krenkende, de er også belastende, sier han.

Steen mener særlig terskelen for å straffeforfølge grupper som framsetter hatytringer er for høy.

Han sier norske domstoler lenge har nølt med å straffe noe som kan ligne politikk.

– Men å veive hakekorset er ikke politikk i noe meningsfull forstand. Heller ikke å genteste store deler av befolkningen for å identifisere «rasefremmede», sier Steen.

Han mener Norge sliter med å følge sine internasjonale forpliktelser.

– Vi unnlater å straffeforfølge noe av det verste og mest alvorlige av ytringer, sier han.

Like mange dømt

En 71 år gammel kvinne ble i fjor dømt til 24 dager betinget fengsel for å skrive «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» i kommentarfeltet under et Facebook-innlegg om debattant Sumaya Jirde Ali.

Antallet som dømmes for hatefulle ytringer har vært stabil de siste årene, sier førstestatsadvokat ved Riksadvokaten, Katharina Rise.

– Men det har vært en økning i antall anmeldelser knyttet til hatmotivert kriminalitet, sier hun.

I mai bestemte politiet i Oslo seg for å etterforske hets mot MDG-politikeren Lan Marie Berg på sosiale medier. Det skjedde etter at Olje- og energiminister Tina Bru gikk ut mot hetsen av Berg i et Facebook-innlegg.

Nylig avsluttet politiet etterforskningen etter knapt en måned.

To siktede fikk bøter på 6000 kroner, som politiet sa var i samsvar med normalt straffenivå i tilsvarende saker.

Hatefulle ytringer kan bare straffes i den grad det ikke krenker ytringsfriheten, sier Rise.

– Det skal være en romslig margin for å komme med uheldige og smakløse ytringer. Derfor har Høyesterett sagt at bare ytringer som har en kvalifisert krenkende karakter faller under hatytringer, sier Rise.

For eksempel vil en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd typisk falle under denne bestemmelsen.