NRK Meny
Kronikk

Sprikende kvalitet på Oslo Fashion Week

Oslo Fashion Week er ikke en arena for de som vil leve av design. Er det tid for å tenke nytt og samle oss under én norsk moteparaply, spør designer Tina Haagensen.

Oslo Fashion Week

'Oslo Fashion Week har gjennom de siste ti årene gitt norsk mote en scene å vise seg fram på, men virker ikke å ha appellert til salgskanalene som designerne ønsker å nå', mener Tina Haagensen. Her går modeller ned catwalken for Kristine Vikse på OFW i 2012.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Nylig ble det kjent at en av Oslo Fashion Weeks hovedsponsorer har trukket seg, og det spekuleres i nedleggelse. Debatten rundt moteuken har pågått i lang tid og i august tilspisset det seg da profilerte bransjefolk gikk ut i media og uttalte seg kritisk til arrangementet.

En utfordring for Oslo Fashion Week (OFW) er at kvaliteten og kontinuiteten har vært sprikende og man har sett ting som ikke egner seg for en catwalk av slikt kaliber. Det oppstår forvirring, misnøye og rykter blant designerne, som ikke ønsker å ha sitt navn i et program som ikke holder mål.

LES: Mener Oslo Fashion Week har for stort kjendisfokus

Ikke rette arena

OFW har gjennom de siste ti årene gitt norsk mote en scene å vise seg fram på, og uken har vært et av årets høydepunkt for designere og publikum. Men det virker ikke å ha appellert til salgskanalene som designerne ønsker å nå. Norsk motebransje består av både mindre designere og større konfeksjonshus. OFW har presentert en rekke uavhengige designeres nyskapende kolleksjoner, men de fleste større aktørene har andre forutsetninger og rutiner for hvordan de promoterer seg.

Etter hvert har flere talentfulle designere lagt opp eller valgt vekk OFW.

Tina Haagensen, designer

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Etter hvert har flere talentfulle designere lagt opp eller valgt vekk OFW. Det er flere grunner til det. OFW er ikke lenger en arena for de som vil leve av design. Det er dyrt og tidkrevende å lage klær kun for catwalk og PR, og flere designere har innsett at de må være mer tilgjengelige. Det er utfordrende å leve av design i Norge dersom man lager kompliserte og kostbare nisjeprodukter.

Få klærne inn i butikkene

En visning kan gi god PR, men har kort levetid. OFW promoterer seg som en ikke-kommersiell arena, men for å overleve må man nå innkjøpere slik at klærne kommer ut i butikk. Således blir OFW et overskuddsprosjekt, både når det gjelder penger og arbeidsinnsats.

OFW promoterer seg som en ikke-kommersiell arena, men for å overleve må man nå innkjøpere slik at klærne kommer ut i butikk.

Tina Haagensen, designer

Innkjøperne på sin side prioriterer København, Berlin og Paris. Jeg har selv deltatt ved OFW flere ganger. Visningene har fungert bra PR-messig, men ikke generert salg. Responsen fra innkjøpere har vært minimal, til tross for at mye tid er lagt ned på invitasjoner.

LES: Vil slå Oslo Fashion Week sammen med København

Seriøsitet

Ideelt sett burde OFW-publikummet bestå av innkjøpere, stylister, redaktører, nasjonal og internasjonal presse, bloggere og øvrig publikum. Det er for mye fokus på kjendiser, og med unntak av noen få journalister skrives det mye fjas som er irrelevant for moteinteresserte lesere. Hvis denne bransjen skal bli tatt seriøst, må det skrives grundige anmeldelser fra det som blir vist på catwalken. For øvrig en promotering nye designere fortjener når de bruker ressurser på å sette opp en visning. OFW fortjener det også som arrangører.

Det er for mye fokus på kjendiser, og med unntak av noen få journalister skrives det mye fjas som er irrelevant for moteinteresserte lesere.

Tina Haagensen, designer

LES: Vil samle mote-Oslo

Jeg reiste til Kina i 2007 for å igangsette klesproduksjon, og dro derfra til messer i København og Paris for å presentere kolleksjonen min. Det fantes ikke et tilsvarende tilbud i Norge. På det tidspunktet var en del norske merker allerede på plass i København, og flere har kommet til i ettertid.

Velsmurt format

Jeg har også hatt visning i København, og til tross for at jeg da var et ukjent navn, ble salen fylt opp med innkjøpere, stylister, presse og store bloggnavn som Gala Gonzalez og Facehunter. Etter visningen kunne alle gå inn på messa og ta kolleksjonen i øyesyn. Det ble også arrangert møte med journalister, og visningen fikk senere omtale i store publikasjoner som dansk Elle, Dansk Daily og Scanorama.

Det var et velsmurt format som kombinerte visning og PR med salg. Om man kunne få til en tilsvarende kombinasjon av visning og messe i Norge, tror jeg flere designere ville føle at de satt igjen med noe av verdi.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Samarbeid og dugnad

Jeg mener at det er behov for en samlende arena for Mote-Norge, og at utfordringen og nøkkelen ligger i samarbeid og dugnad. Det er flere aktører enn OFW som jobber med mote. Moteforum huser en mengde klesagenter som trekker innkjøpere, det samme gjør Gave & Interiørmessa. Henne nominerer årets designer til Nåløyet-prisen.

LES: Får Nåløyet-pris for debutkolleksjon

Blant mange innkjøpere råder det forvirring rundt hvor man finner de ulike merkene. Med ett samlingssted for både visninger og messestands vil det bli enklere for dem å navigere i mangfoldet av norsk design. København er et eksempel på at mange ulike aktører samarbeider gjennom uken. Hele byen står på hodet, og med over 50.000 tilreisende drypper det på andre næringer som hotell-, taxi- og restaurantbransjen.

Politikerne må på banen

Klesdesign ligger i skjæringspunktet mellom kunst, design og kommersiell virksomhet. Det er en forholdsvis ung bransje i Norge og det kreves planlegging og tålmodighet å samle alle aktørene på en felles plattform. Det er en utfordring økonomisk, og ikke gjort på én sesong. I tillegg til sponsorer bør stat og kommune bidra til trygghet og langsiktig vekst.

Her kreves det politisk vilje, der man ikke stopper prosjekter selv om man ikke ser raske resultater.

Tina Haagensen, designer

At støtten til klesbransjens organisasjon Norwegian Fashion Institute (NFI) ble kuttet etter kort tids drift var meget uheldig og et langt tilbakeskritt. Her kreves det politisk vilje, der man ikke stopper prosjekter selv om man ikke ser raske resultater.

LES: Herrelig mote frå Oslo til London

Må tilpasse seg

Jeg setter pris på innsatsen OFW har gjort i alle disse årene. Det har vært den mest tilgjengelige arenaen for små designere i Norge. De vil også være en særdeles viktig bidragsyter i en eventuell felles satsing med andre aktører, men jeg tviler på at det er marked for en ikke-kommersiell arena.

Undertegnede og andre små designere i samme situasjon er nødt til å prioritere aktiviteter som resulterer i økt salg. Jeg håper OFW finner et format som igjen gjør dem attraktive både for store og små merker, men dette fordrer at de tilpasser seg markedet for øvrig.