Det var en meget kortfattet påtaleleder som møtte pressen utenfor lensmannskontoret på Lørenskog i ettermiddag.
Ansiktsuttrykket og stemmeleiet hans sa egentlig det meste, lagmannsrettens avgjørelse var et kraftig nederlag for politiet. Det som fremstod som en godt planlagt pågripelse med et solid bevisgrunnlag, blir av retten tolket som en for tynn indisierekke.
Vi vet fortsatt ikke hva politiet har lagt på bordet sammen med kravet om fengsling for den siktede ektemannen.
- Les også:
Men vi vet at det var en lang rekke dokumenter. Det er lett å tenke seg at det både var rapporter fra romavlytting, tekstmeldinger og vitneavhør.
Kanskje var det også tekniske spor, for eksempel resultatet av alle lydundersøkelsene som er gjort i saken. Men vi vet nå at dette ikke var godt nok for flertallet i lagmannsretten.
To av tre dommere mener flere av bevisene som er lagt frem i liten grad underbygger drapssiktelsen. Det må sies å være en kraftig ripe i lakken for politiet.
- Les også:
Spørsmålet er hva de gjør nå. Høyesterett vil behandle saken raskt, trolig fredag eller senest mandag. Da har politiet kort tid på seg til å hindre videre bevisforspillelse.
Det kan for eksempel bety at planlagte pågripelser blir fremskyndet, eller at man setter opp tempoet med de tekniske undersøkelsene.
Det er tydelig at den opprinnelige taktikken var å bruke tid, gjennomføre avhør og grundige undersøkelser, for deretter å se hva resultatet ble. Den taktikken må trolig endres nå.
Lagmannsrettens avgjørelse betyr ikke at Tom Hagen frikjennes, eller at han nå er utenfor mistanke.
- Les også:
Politiet kan opprettholde siktelsen mot han, og fortsette etterforskningen i lang tid fremover. De kan også gå til tingretten og be om fengsling på nytt, dersom de sitter med nye bevis som hittil ikke er lagt på bordet. Det er derfor for tidlig å konkludere med at siktelsen var et bomskudd.
Men den nye utviklingen i saken taler ikke til politiets fordel.
Allerede fredag ettermiddag starter Høyesteretts ankeutvalg sin vurdering av saken. Utvalget skal ikke behandle skyldspørsmålet, men vurdere om lagmannsretten har gjort feil i lovtolkningen eller saksbehandlingen.
Dette nåløyet er naturligvis trangere enn om landets øverste dommere skulle vurderte bevisene i saken, noe de normalt aldri gjør. Mye tyder derfor på at Tom Hagen er et skritt nærmere løslatelse.
Og at politiets etterforskning med det er satt betydelig tilbake. Dagens utvikling må uansett karakteriseres som både oppsiktsvekkende og overraskende.
