Bare spørsmålene burde sende sjokkbølger gjennom Youngstorget og Folkets Hus.
I løpet av en lang valgkveld ble det klart at Norge har fått mange flere nyanser av blått. Forvarselet fra det blåblå skolevalget slo til.
Det var som ventet at Høyre ville gjøre det godt. I ett år har de vært Norges suverent største parti på målingene.
Overraskelsen ligger i bredden. Høyre vokser i alt fra storbyer til den ytterste nøgne ø. Samtidig gjør både Frp og Venstre gode valg. I tillegg har profetien om KrFs snarlige død vist seg å ikke slå til. Denne gang heller.
Tilfredsheten hadde neppe vært like stor dersom Høyre tok alt, som det har sett ut på målingene. Det gir både selvtillit og kan bygge samhold på borgerlig side i norsk politikk.
Det sto slett ikke skrevet i stjernene etter valgnederlaget i 2021. Da var analysen at de borgerlige lå med brukket rygg, nærmest utradert fra deler av landet.
Det er en styrke for borgerlig side at alle de fire partiene gjorde et godt valg. Det var det få som spådde etter valgnederlaget i 2021. Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (Frp) har likevel en jobb å gjøre med relasjonsbygginga på høyresiden.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRKEn uheldig og upopulær regjering
Det er vanskelig å forklare valgresultatet uten å skjele til regjeringas problemer. Stempelet som historisk upopulær skyldes både de økonomiske krisene landet står i, men også hvordan de selv har håndtert krisene.
Mange velgere har rett og slett liten tiltro til regjeringas evne til å styre.
At det har vekket et slags savn etter Erna Solbergs lederskap, virker åpenbart. Ifølge den ferske valgundersøkelsen «Politikk i urolige tider», var velgerne, uavhengig av partifarge, svært godt fornøyd med Solbergs håndtering av koronapandemien.
Allerede kort tid etter valgseieren så man ifølge valgforskerne svikt i støtten og «begrenset entusiasme» for den nye Støre-regjeringa.
Regjeringa har hatt uflaks, men får heller ikke mye honnør for sin krisehåndtering. Men er det nok til å forklare velgervandringene ved valget?
Foto: Åge Algerøy / NRKEn oppsiktsvekkende troppeforflytning
Men det alene forklarer neppe at valget har flyttet 10 prosent av velgerne over streken fra rødgrønn til borgerlig side. Det er en oppsiktsvekkende velgervandring. Som regel forflytter velgerne seg mellom partier som ligger nær hverandre.
Når Ap har slitt tidligere, har velgerne hatt en tendens til å gå til partiene på venstresida, særlig SV. Det skjedde ikke nå.
Betyr det at velgerne er blitt mer høyrevridde?
Ikke nødvendigvis.
Venstre om ...
Da venstresida vant en overbevisende valgseier i 2021, ble det tolket som et sug etter mer radikal politikk. Med LO som heiagjeng har regjeringa tatt et tydelig skritt til venstre, og blant annet strammet inn mulighetene for innleie av arbeidskraft og bruk av private aktører i velferden.
I tillegg har de åpnet statskassa for en rekke billigere tjenester og velferdsgoder, som gratis SFO, billigere barnehage, gratis ferger og økt sosialhjelp og barnetrygd.
Regjeringa har også skjerpet formuesskatten, innført ekstra arbeidsgiveravgift for høytlønte og vedtatt en lakseskatt som har fått mildt sagt blandet mottakelse langs kysten.
At regjeringas skatte- og næringspolitikk har hjulpet høyresiden med å vinne kysten, virker ganske innlysende.
Det vakte også mye debatt at regjeringa prioriterte «vanlige folk» og definerte dette til å være folk som tjente mindre enn 750 000 kroner. Selv om de har rygget på dette budskapet, så har det etterlatte inntrykket vært verre å viske ut.
Dersom det virkelig var et rop etter mer venstrevridd politikk, burde dette være vinnersaker for regjeringa.
Men den tidligere omtalte valgundersøkelsen viste at velgerne ikke beveget seg til venstre i synet på offentlig eller privat i valget i 2021. De sto på stedet hvil.
Det underbygges i en måling i VG som viser at et betydelig flertall mener at også private bør få drive sykehjem. Venstresiden har hevdet og mener fortsatt å ha tall på, at det er lite folkelig støtte til private aktører i velferden.
Men det er ikke bare regjeringa som har tatt et skritt til venstre. Det har også partiet Høyre gjort, skriver Tone Sofie Aglen.
Foto: Øystein Otterdal / NRKErna Solberg har gjort rommet trangt for Arbeiderpartiet
Men det er ikke bare regjeringa som har tatt et skritt til venstre. Det har også partiet Høyre gjort. De har visket ut den skarpeste høyrepolitikken, og moderert alt som handler om skattelettelser og omfattende konkurranseutsetting.
Det nye omkvedet har vært behovet for mangfold i tjenestene og ta i bruk «alle gode krefter». Høyres toppkandidater i de store byene har profilert seg som lyseblå og sentrumsorienterte.
Å bredde seg ut har vært en villet strategi for Erna Solbergs Høyre. I dette valget ser det også ut til å ha vært en vellykket strategi. Flertallet av velgerne ser ut til å være pragmatiske og sentrumsorienterte.
Om Høyre er blitt «det nye sentrum», burde det sende sjokkbølger inn i Arbeiderpartiet. Skrekken er at Høyre ikke bare skal ta fra Ap posisjonen som Norges største parti, men også som det nye folkepartiet.
Å bredde seg ut har vært en villet strategi for Erna Solbergs Høyre, skriver Tone Sofie Aglen.
Foto: NRKMen har vi oversett en verdiendring?
Det slo ned som en bombe at Høyre og Frp gjorde nesten rent bord under skolevalget. Verken MDG, Ap eller Rødt hadde mye å smile av.
Voksne virket rystet over at de unge ikke lenger viste seg å være Greta Thunberg-ianere som stemte rødt, grønt og radikalt. Er det en ny generasjon som bare tenker på seg selv og billig snus, var det mange som spurte.
Dagens unge har åpenbart ikke de verdiene mange har trodd. De kan riktignok være opptatt av klima, men mener ikke automatisk at MDG har de beste løsningene. Spørsmålet er om unge er blitt mer konservative, som lederne av Høyre og Frps ungdomspartier hevder.
Så langt sitter vi med flere spørsmål enn svar.
Trykkoker-effekter
Et vel så relevant spørsmål, er om venstresida har gjort rommet for hva man kan mene og si unødig trangt. I dag uttrykker mange at man må balansere ganske snorrett på den smale sti for ikke å få stempelet som rasist, transfob eller klimafornekter, for å nevne noe.
Det gjør at mange vegrer seg for å si meningen sin i brennbare spørsmål. Det kan være en nerve høyresiden har truffet. Ikke minst gjelder det menn.
En snartur innom vårt naboland Sverige kan tjene som et eksempel. Der har de hatt et ordskifte som har vært preget av betydelig politisk korrekthet. I mange år har det vært frykt for å snakke om utfordringer knyttet til integrering og kriminalitet.
Parallelt har det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna vokst og vokst, inntil de etter fjorårets valg ble nest største parti og sitter med betydelig innflytelse i svensk politikk. Særlig godt gjorde det kontroversielle partiet det blant de unge.
Kampen om gutta
Avtroppende byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) er blant dem som mener venstresida støter bort unge menn ved å være for «woke».
I et intervju i avisa Klassekampen sier han at «det er stor avstand mellom venstresidas budskap og det gutta opplever som sine idealer og utfordringer i livet». Han møter mange som mener venstresida er for moralsk selvtilfreds.
Johansen mener de ikke har råd til å la høyresida vinne kampen om guttas stemmer.
Høstens valg viser at det er langt mer enn guttas stemmer som står på spill for Arbeiderpartiet.