Emil Andre ombestemte seg i siste liten - gikk for Frp

– Jeg er litt usikker på hva jeg skal stemme. Kanskje jeg velger Ap, sa Emil Andre Jacobsen før skoledebatten på Øksnevad videregående skole i Klepp.

Han innrømmer at han ikke har tenkt så mye på årets valg.

– Jeg skal høre på partiene og bestemme meg etterpå. Jeg håper en av dem endrer meningen min.

Og den ene debattanten fikk faktisk Emil Andre til å ombestemme seg.

Han gav til slutt sin stemme til Frp.

Som resten av elevene som går på videregående skoler i Norge har han nå avgitt sin stemme i skolevalget.

Det var Høyre som var elevenes favoritt med nesten 22 prosent av stemmene.

Men Frp som Emil Andre stemte på, kom på andreplass med 19,5 prosent av stemmene. De økte mest fra skolevalget i 2019 med en økning på 11,4 prosent.

Og på Øksnevad videregående skole ble Frp det desidert største partiet, med over 36 prosent av stemmene.

Deretter kom Sp med rundt 19 prosent og Ap med rundt 12 prosent.

– Jeg er veldig opptatt av miljøet og å gå på tur, så jeg stemte Venstre.

Det forteller 18 år gamle Solveig Hovda. Hun går også på Øksnevad videregående skole.

Partiet Venstre fikk 6,6 prosent av stemmene på Øksnevad.

– Politikk er spennende

Mathilde Chalindar Le Mercier på Øksnevad forteller at det var noen partier hun ikke engang hadde hørt om før hun besøkte standene på Øksnevad videregående.

– Jeg lærer masse. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å stemme, men Liberalistene er interessante, sier hun.

Hun synes politikk er spennende.

– Men når vi faktisk kan stemme vet jeg ikke hvordan det blir. Da har jeg en mulighet til å påvirke politikken i landet. Det kan hende jeg lar være å stemme, men det spørs hvordan politikken er når jeg blir eldre.

Når NRK spør Mathilde om hun har en hjertesak, benytter hun anledningen til å gi et aldri så lite stikk til en mye omtalt politikerskandale.

– Jeg har egentlig ikke noen hjertesaker. Kanskje at folk burde slutte å stjele solbriller.

Stemte blankt

Men det er ikke alle som er like opptatt av politiske valg.

– Jeg bare tok en tilfeldig lapp og stemte, sier John Adrian Kane.

Han går på Ishavsbyen videregående skole i Tromsø. Han sier det var for vanskelig å bestemme seg for hva han skulle stemme på.

– Jeg er ikke så veldig politisk engasjert. Så jeg stemte fordi jeg måtte, sier han.

Fraværsgrensa

Abolfazl Nouri går på samme skole som John Adrian. Abolfazl er klar på hva som er det viktigste for han i skolevalget.

– Fraværsgrensa. Hvis du er borte ti prosent av skoletimene så får du ikke karakter. Det er lite, sier han.

Eleven på Ishavsbyen videregående skole sa før han stemte at det var flere partier han vurderte.

Også på den videregående skolen i Tromsø var det Frp som stakk av med seieren. Partiet kapret over 31 prosent av stemmene. Ap fikk 17,4 prosent, mens Høyre ble det tredje største partiet med nesten 16 prosent.

Økt fartsgrense på moped

Ved Kristiansund vidaregående skole var det først valgdebatt, med lovnad om billig drivstoff, legalisering av cannabis, skroting av fraværsgrensa og gratis skolemat.

– Jeg brydde meg ikke om hvilket parti jeg skulle stemme på før nå. Jeg heia ikke på noen, men det gjør jeg nå for debatten var bra, sier elev Sander Neergaard-Pettersen.

Kompisen Elias Brantzæg tror mange av politikerene kommer med valgflesk.

– Nesten alle partier lover mye de ikke kommer til å gjøre, sier Brantzæg. For han var det viktigste å få økt fartsgrensa på moped.

Frp var klart størst på Kristiansund videregående skole med nesten 58 prosent av stemmene. Ap fikk over 11 prosent, mens Høyre fikk litt over 8 prosent av stemmene.

Sjokkert

Joakim Tangen er Fpu-leder i Møre og Romsdal og toppkandidat for Frp i Gjemnes kommune. Han sier han er sjokkert.

– Det er et rekordhøyt resultat. Det er mye mer enn det vi hadde håpet på. Jeg måtte få det opplest et par ganger før jeg faktisk forsto hvor høyt tallet var.

Han snakker om opplsutningen til Frp i Møre og Romsdal. Den endte på 40,5 prosent.

Skolevalg i Norge

Norge har arrangert skolevalg siden 1989. Valget er en viktig del av skolens oppdrag i å fremme kunnskap om demokrati og medborgerskap.

Normalt gir skolevalget en god indikasjon på hvordan hovedvalget går.

– Det kan fortelle litt om trenden og utviklingen frem mot valget, sier valgforsker Johannes Bergh.

Han sier det er bra at vi får se hva unge folk mener og hvilke politiske preferanser de har.

– Skolevalgene skaper et engasjement og en interesse som jeg tror er viktig for å få unge til å stemme, sier Bergh.