Unge menn vender venstresiden ryggen: – Liker ikke at vi syr puter under armene på dem

En blå vind blåser over Norge, og derfor er det naturlig at svært mange velgere har gått over fra venstresiden til Høyre eller Fremskrittspartiet.

Men i denne massevandringen på tvers av det politiske landskapet er det særlig en gruppe som skiller seg ut med stor bevegelse. De unge mennene.

– Det er ikke noe nytt at menn i stadig større grad går til høyre og kvinner til venstre. Det som er nytt nå er at den forskjellen har blitt større blant de unge, forteller valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, under Politisk kvarter på NRK onsdag.

Han har undersøkt meningsmålingene gjort før valget om unge menns politiske bevegelser. Basert på disse ser Bergh at trenden med at stadig flere unge menn ser til høyre i politikken har fortsatt og forsterket seg.

Blant annet tyder tallene på at hver femte mann i alderen 18–30 år stemte Frp ved årets valg. Det er en økning på 5 prosent fra stortingsvalget i 2021. Under årets skolevalg fikk Frp også enormt stor oppslutning med 19,5 prosent. En økning på over 11 prosent fra 2019.

– Har knekt koden

FpU-leder Simen Velle mener partiet har knekt en kode blant de unge mennene.

– De siste valgene har gutta blitt fullstendig glemt. Vi har snakket om enten ordninger for hele samfunnet, eller for alle andre typer minoriteter enn gutta som går på videregående. FPU og jeg bestemte oss før dette valget å snakke til nettopp gutta og løse de problemstillingene som unge menn tok opp, sier han.

Ingen har ifølge ham visst hva disse problemstillingene har vært. Han og partiet har vært aktive i sosiale medier og stilt spørsmål til unge norske menn om hva som opptar dem og hvordan problemene kan løses.

– Så har jeg brukt nesten to år av livet mitt på å snakke til disse unge mennene og forsøke å hjelpe dem med å løse disse problemstillingene politisk. Det har åpenbart båret noen frukter og jeg ser ikke på det som noe stort problem, sier Velle.

Han nevner forslag som å øke frikortgrensen og at studenter skal kunne jobbe mer ved siden av studiene uten å få avkortet stipend fra Lånekassen som budskap som treffer denne gruppen.

I tillegg har FpU vært opptatt av å formidle sitt syn om at dagens system legger opp til at når folk først faller utenfor, så forblir de utenfor.

– Vi har snakket mye om at man må ta ansvar for seg selv og stå på egne ben. Det handler ikke bare om gutta, men er et budskap for alle. Vi vil ha mindre stat rett og slett, og det har resonnert hos folk, sier Velle.

– Liker ikke at man syr puter under armene deres

Han mener at en stor del av årsaken til at unge menn i stadig større grad ser mot Frp og Høyre er at de ikke liker at man «syr puter under armene på dem».

– Politikken som har blitt ført mot unge menn lenge har vært tiltak, tiltak, nytt tiltak som vil føre til noe penger, så må vi ha noen nye regler. Så må det et nytt tiltak til og så videre. Unge menn begynner å gå litt lei av det, for man blir plassert i en boks som man ikke nødvendigvis hører hjemme i, mener ungdomslederen.

AUF-leder Astrid Hoem erkjenner at venstresiden ikke har klart å nå ut med sitt budskap til unge menn, men tror ikke det er riktig at unge menn skyves fra venstresiden fordi den forsøker å sy puter under armene på dem.

– Det er fordi vi ser at det er størst spenn blant unge gutter. Det er dem som gjør det best i samfunnet og som tjener på politikken og retorikken som Velle og FpU fører. Så er det dem som har det vanskeligst og sliter med fraværsgrensen på skolen eller at de ikke har en jobb å gå til, sier hun.

Tror ikke skole er svar på alle spørsmål

Rødt-profil Mímir Kristjánsson sier seg delvis enig med Velle.

Han føler at det er mange på venstresiden som vegrer seg for å snakke om menns problemer og direkte til menn. Derfor har ikke venstresiden klart å gi menn svar på de problemene de står opp i.

– Man har kanskje ikke klart å interessere seg for problemene menn opplever selv. Hvis jeg skal trekke frem en forklaring selv, så tror jeg at store deler av venstresiden har «giftet» seg med ideen om at mer skole er svaret på alle spørsmål.

– Vi ser i den norske skolen at det særlig er et kjønn som sliter der, og som ikke synes det er forlokkende med stadig mer og lenger skole hele dagen, sier Kristjánsson.

Nå må venstresiden finne sin egen måte å vinne tilbake de unge mennene på, mener stortingsrepresentanten.

– Hvis venstresiden skal finne en måte å vinne tilbake denne gruppen på, så kan man ikke gjøre det med høyresidens politikk, sier han.