10 spørsmål som kan avgjøre valget

Klarer Arbeiderpartiet et styrkeløft?

Været var så hustrig som bare Bergen i september kan by på da Jonas Gahr Støre la ned en siste innsats for å overbevise lunkne velgere på Vestlandet. Tilfeldighetene ville ha det til at de to dørene han banket på, tilhørte fornøyde Ap-velgere. Endelig litt flaks for Støre!

På forhånd hadde den lokale LO-toppen Richard Storevik bedt Støre og co. holde seg unna Bergen i valgkampinnspurten. Men av lokallaget ble han mottatt med kake og varmende applaus.

Så har de ikke mye å klage på. Støre har gjort det godt i TV-debattene og bruker den siste uka til å lekke som en sil fra statsbudsjettet. Vel å merke godbitene. Billigere barnehage, studieplasser i distriktene, statlige arbeidsplasser og penger til etterlengtede veiprosjekt.

Arbeiderpartiet har svært mange usikre velgere på gjerdet. Klarer de å hanke tak i dem, kan partiet berge i land et valgresultat som ikke roper krise.

Eller ødelegger skandalene for Jonas?

Men hva skal man med fiender når man har en skokk med partifeller som nærmest står i kø for å minelegge lokalvalgkampen?

Spørsmålet kommer blant snnet fra Nationens Anne Ekornholmen etter årets skandalesommer. Når nyheten om Anniken Huitfeldts aksjehandel kom, trodde noen det var skjult kamera. Er det mulig? For fjerde gang?

Spørsmålet er om rotet i regjering ødelegger for den sluttspurten Ap trenger for å unngå et krisevalg. Frykten på Youngstorget er at Ap etter 100 år ikke lenger er landets største parti.

Sprekker Høyre på oppløpet?

Sola kom med Erna Solberg da hun la den viktige nest siste-helga før valget til den rødgrønne bastionen Trøndelag. Og det har vært mye solskinn på Høyre-lederen det siste året.

Partiet har ligget skyhøyt på målingene, og har vært landets suverent største parti. Lojaliteten har vært på det vi gjerne kaller Nord-Korea nivå. Derfor har det vært ventet at partiet vi tape noen velgere når valgkampen kommer i gang og de andre partiene begynner å mobilisere.

Men har mørket senket seg over Høyre? Rakner de, eller klarer de å holde stand?

Det er mye som spriker, men flere målinger viser at partiet går betydelig tilbake i store byer. Der man før trodde at Bergen og Stavanger lett kunne vinnes, er det nå dødt løp.

Det har sendt sjokkbølger gjennom Stavanger at Ap har tatt igjen Høyre på NRKs helt ferske måling.

Det viser også noen av svakhetene ved Høyres vekst. Selv om de færreste vil underslå at partiet jobber godt i opposisjon, så handler styrken deres mest om regjeringas svake anseelse og Erna Solbergs ditto sterke posisjon i folks øyne.

Høyre skulle nok gjerne sett at valget var for en uke siden. Innspurten handler om å ikke gjøre tabber, motivere til å stemme og vise fram partiets sterkeste kort: Kan valget vinnes gjennom selfier med Erna Solberg?

Hvor blå blir kysten?

Skal Høyre vinne valget så må de vinne kysten, lyder et gammelt jungelord i Høyre. Og så langt har det blåst en kraftig høyrevind i kystkommunene.

«Høyre – Høyre – Høyre» ropes det fra barnemunn på Frøya. Ytterst i havgapet i Trøndelag overfalles Erna Solberg av en sverm blåkledde barn. Nå er ikke dette hverdagskost i rødgrønne Trøndelag. Høyre har bare to av 38 ordførere i fylket.

I 2019 fikk Høyre bare 12,9 prosent på Frøya, men klarte likevel å få ordføreren. På sist måling fikk de 37,6 prosent, og kan føle seg nokså trygg på gjenvalg. Årsak? Lakseskatt.

Og spør du en hvilken som helst Ap-politiker i Nordland om hvorfor kystkommuner i for eksempel Lofoten og Vesterålen ser ut til å bli blå, er de unisone i svaret: Lakseskatt.

Den blir oppfattet som dråpen som fikk det til å flyte over. Regjeringa har langs kysten fått et stempel som lite opptatt av næringsliv og verdiskaping. Det har så langt kommet Høyre til gode.

Vil kysten bli Erna Solbergs redning?

Redder ordførerne regjeringa?

Populære ordførere får ofte mye tillit og blir gjerne gjenvalgt. Det kan være en gullgruve for Ap og Sp i denne valgkampen, fordi de har 288 av landets 356 ordførere.

I Stavanger har man eksempelvis mobilisert mye på populariteten til ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap).

I Alstahaug på Helgeland ser Sps ordfører Peter Talseth ut til fortsatt å ha velgernes tillit etter brakvalget sist, selv om Sp har falt som en stein i nord.

Ettersom Høyre mistet mesteparten av sine ordførere, har de i motsetning til Ap ikke mange lokale profiler å lene seg på.

Og i mange kommuner står ikke kampen mellom Ap og Høyre, som vi ofte snakker om, men mellom regjeringskameratene Ap og Sp.

Flopp eller fenomen?

I 2019 var bompengepartiet valgets sensasjon. Nå har de ikke bare skiftet navn til Folkets parti, de har i praksis forsvunnet fra folks bevissthet.

Derimot er Industri- og næringspartiet på alles lepper. Partiet gjør det særlig godt på Vestlandet, men også i industrikommuner som Mo i Rana og Narvik har partiet fått mer enn 10 prosent på målinger. Også i store byer kan de havne på vippen.

I valgboden på Nordre gate deler partiets toppkandidat i Trondheim, Roar Atle Jakobsen ut løpesedler og drops. Han er et enda mer ubeskrevet blad enn partiet sitt, og nekter å si noe om hvem han vil støtte av Høyre eller Ap. Det han derimot er sikker på, er at partiet hans vil gå på noen smeller.

Og det har han nok rett i. Så langt har partiet sluppet billig unna kritiske spørsmål.

Det ferske partiet har åpenbart truffet en nerve. Kombinasjonen av høye strømpriser, kritikk av elektrifisering av sokkelen, klimaskepsis og vindmøllemotstand er en effektiv cocktail.

Det er også i tråd med internasjonale trender at de deler venstresidas rause velferdsstat, men er mer konservativ i verdispørsmål.

Men vil de få faktisk gjennomslag i valget? Overhørt blant næringslivsledere i nord: Alle snakker om Industri- og næringspartiet, men jeg har til gode å møte noen som faktisk sier de vil stemme på dem.

Uansett kan småpartier, om det er Industri- og næringspartiet, Pensjonistpartiet, Folkets parti eller andre lokale lister, få vippemakt og stor innflytelse i forhandlingene etter valget.

For eksempel har det samiske partiet Nordkalottfolket vist seg å være en sterk politisk kraft (og motkultur) i Finnmark.

Kollapser Sp i nord? Eller finner Vedum skjulte krefter?

«Befinner de seg i en parallell galakse?» Vantro listetopper i Senterpartiet skjønner ingenting av regjeringas planer for elektrifisering av Melkøya i Finnmark. Og det er ikke bare i nord lokale Sp-ere føler seg sveket av regjeringa.

Men Sps fall i Nord-Norge startet lenge før Melkøya. Partiet gjorde et brakvalg i 2019, men to av tre velgere ser ut til å ha forlatt partiet i nord. Særlig er det de nye protestvelgerne i by og bygd som har funnet nye marker.

Samtidig ser Sp ut til å holde formen bedre i sine tradisjonelle kjerneområder i Trøndelag, Vestlandet og Innlandet. Og partiet har mange ordførere, som ofte har høy tillit. I hvilken grad kan de Sentert dempe partiets fall?

Hvem vinner de store byene?

Lenge har man trodd at Høyre ville gå mot en behagelig seier i Bergen og Stavanger, mens det har vært tettere i Oslo og Trondheim. Men de siste målingene viser at det er tilnærmet dødt løp i alle de fire største byene.

Kun Kristiansand og Tromsø virker rimelig avklart i henholdsvis blå og rød favør.

I Stavanger har kommentatorer sagt at Høyres ordførerkandidat heller kan spille golf enn å drive valgkamp, men det virker å være en dårlig ide nå.

Nå mobiliseres det for fullt for å få folk til å stemme. Det er neppe tilfeldig at Erna Solberg bruker den siste lørdagen i Bergen, men Jonas Gahr Støre reiser til Trondheim. Her står det mye på spill.

Har noen partier gått under radaren?

Inntrykket av valgkampen kan noen ganger spille oss et puss. Sist valg trodde vi eksempelvis at SV gjorde et bedre valg enn de viste seg å gjøre, mens Sp ble undervurdert.

Resultatet fra skolevalget viste en blå bølge blant ungdommen. Noen målinger har vist at Frp er i siget, særlig i Nord-Norge. Frp er generelt et parti som kan være vanskelig å måle.

Venstre er et annet parti som har gått under radaren i valgkampen, men som har vist oppdrift. Og hva skjer egentlig med partiene som ikke klarte sperregrensa sist, KrF og MDG?

Eller er det noen helt andre som vil ta oss på senga?

For gidder egentlig folk å stemme?

Dette må kunne kalles en lavenergi-valgkamp. Selv om lokale saker i varierende grad engasjerer i kommunene, er det få saker som har brutt lydmuren.

Skandalene i regjering har nok også overskygget for politikken.

Mange lokalpolitikere er bekymret for at velgerne i liten grad vil bruke stemmeretten. Og lav valgdeltakelse (og mye forhåndsstemming) kan påvirke valgresultatet.

Mandag får vi uansett svaret på disse ti spørsmålene, og mange, mange fler. Godt valg!