Det er neimen ikke lett å styre Victoria’s Secret om dagen.
Denne uken var det igjen duket for det tradisjonsrike Victoria’s Secret-showet, der verdens mest berømte modeller skrider nedover catwalken iført små truser og intenst dekorerte bh’er. Noen av dem, de berømte «englene», bar vinger som tegn på sin spesielle, opphøyde posisjon.
Generasjoner av jenter har vokst opp med englene i bevisstheten. Det eksplisitte hierarkiet har vært en del av pakken. Markedsføringen har vært utvetydig: Modellene generelt, og englene spesielt, er selve drømmekvinnene, de mest sexy av alle. De menn vil ha og kvinner vil være.
ENGEL: Adriana Lima var selvskreven under Victoria's Secret-visningen.
Foto: API mange år fungerte dette som bare dét. Victoria’s Secret, grunnlagt i 1977, klarte det kommersielle mesterstykket å fusjonere to verdener, gutterommet og jenterommet. Victoria’s Secret-butikkene var pyntede, frynsete og rosa, rosa, rosa. De var som feminine kokonger der jenter holdt på med jenteting.
Men englene selv så ut som den typer kvinner som alltid var blitt brukt i markedsføring rettet mot gutter: Konvensjonelt vakre, med smale liv og store pupper. Knapt påkledd. Smilende sensuelle.
Etter hvert begynte publikum å stille spørsmål. Det ble rettet stadig mer høyrøstet kritikk mot et merke som ble oppfattet som snevert og kanskje direkte skadelig, som dikterte at du som kvinne burde være smellvakker, tynn, hvit og langhåret.
Stadig flere opplevde dette idealet som utdatert. Det kom krav om et større mangfold av modeller, en videre definisjon av hva som var attråverdig, hva som var sexy.
ROSA VERDEN: En Victoria's Secret-butikk i Pittsburgh.
Foto: APOg så havnet mennene som ledet Victoria’s Secret i hardt vær. Eier Les Wexner hadde gitt ansvaret for finansene sine til en viss New York-riking ved navn Jeffrey Epstein.
Da det ble kjent at Epstein systematisk hadde oppsøkt og forgrepet seg på unge jenter, kom det også frem at han hadde brukt Victoria’s Secret-forbindelsen sin til å komme i kontakt med kvinner, ved å gi seg ut for å være talentspeider.
Det ble for mye. I 2019 var tillitskrisen vokst til slike proporsjoner at ledelsen ga opp å arrangere de årlige undertøysvisningene. Da de kom tilbake i fjor, var vekten på mangfold så tung at den hadde noe anspent over seg.
Her var supermodeller fra flere generasjoner, ikke bare de sedvanlige noen-og-tjueåringene. Her var atleter og formfulle plus size-modeller. På den røde løperen var modeller i rullestol og med Downs syndrom.
TILKNYTTET VICTORIA'S SECRET: Jeffrey Epstein brukte forbindelsen til å finne kvinner.
Foto: ReutersAlle ble skubbet frem med en sammenbitt insistering som kanskje mer enn noe annet skapte en fornemmelse av desperasjon. Vær så snill, si at vi er relevante nå.
Men det er utrolig hvor mye som kan skje på et år. Trump vant presidentvalget i USA. Det kulturelle backlashet mot alt som noen kan kalle woke, det som krever representativitet og mangfold, har vært voldsomt.
Det er de som pleide å kritisere Victoria’s Secret, kritisere mangel på inkludering og variasjon, som nå er under angrep. Hva skal merket gjøre i en sådan stund?
Årets show må kunne beskrives som litt nølende. Litt som fjoråret, en atlet her, noen formfulle damer der, men kanskje litt mer tilbake til den tradisjonelle looken. Det vi si, kvinner med kjente navn, smekre midjer, høy byste, flommende hår, og vinger.
HIERARKI: Det gjeveste er å ha vinger, som Gigi Hadid (til venstre).
Foto: APDet er en viss fare for at dette ikke lever opp til noens forventning. For backlashet til tross, det er nok av unge kvinner i verden som fremdeles er opptatt av at skjønnhetsidealet skal ha rom for mange typer kvinner.
Polariseringen går dypt, og forskjellige deler av publikum vil ha forskjellige ting. Det er ikke lenger mulig å diktere premissene, slik Victoria’s Secret kunne gjøre så lenge.
Og kanskje er dette det klesmerket i verden som er minst egnet for å tilpasse seg skiftende tider, nesten uansett i hvilken retning skiftene går.
DRØMMEVERDEN: Victoria's Secret har alltid solgt en fantasi.
Foto: APFor Victoria’s Secret ble store ved å vise frem en drømmeverden, et univers fjernt fra hverdagen, der paljettbestrødde bh’er og stiletthæler er en naturlig kombinasjon.
Legger de seg for tett på folks levde liv, mister de også noe av tryllekraften. Men den som skal skape et drømmeland, må vite hva drømmen faktisk består i. Og den er det visst ingen som lenger vet hva er.