Arbeiderpartiet for første gang under 20 prosent oppslutning. Lavere enn under Metoo-sjokket. Senterpartiet på 5-tallet. Høyre på 30 prosent og større enn begge regjeringspartiene til sammen.

Selv om endringene er innenfor feilmargin, er tallene likevel dramatisk

Hva er det som skjer? Dette er krisetall for regjeringen. Både det som skjer, og måten det skjer på.

Det er kraft i strømopprøret

Regjeringen har også etter sommeren mistet regien på strømdebatten og kommet på etterskudd ut av startblokken. Strømsaken overskygger alt annet og fratar regjeringen noe som er nesten like viktig som velgere: Regjeringen klarer ikke sette dagsorden med sine egne prosjekter. Krisehåndtering, strømstøttediskusjoner og krig – alt annet enn regjeringen gikk til valg på – tar all oksygen.

Les også Strømstøttedilemmaene

På motsatt side av den politiske midtstreken flokker velgerne seg om særlig Høyre. Solbergs parti på 30-tallet er sjeldent.

Bytter side, ikke bare parti

Velgerne bytter side i større grad, ikke bare parti. Etter valgseieren, glapp Aps drøm om flertallsregjering. I tiden etter at SV forlot Hurdalssjøen slet Ap med at velgerne heller ville stemme på de mer radikale partiene som ønsket regjeringsskifte i fjor høst.

Blokkstillingen valgnatta var 100–68 til Støres side. Nå er den 78–91. (Pasientfokus ble valgt inn på Stortinget i fjor, men har ikke mandat på denne målingen).

August 2014 var Erna Solbergs regjering like gammel som Støres er nå. Da holdt de borgerlige fortsatt flertallet i stortingssalen. Det gjorde de frem til budsjettbråket i desember det året.

De første månedene savnet enkelte Ap-velgere en rød og radikal politikk. Kanskje fryktet de at Vedum ville dra partiet mot sentrum. Kanskje ville røde Ap-velgere gi sin stemme til SV som forhandlet frem viktige seiere for venstresiden i statsbudsjettet før jul. Eller Rødt som har hevet fanen for mange viktige saker for fagbevegelsen.

Aps velgertap til venstre for seg startet i oktober med 31.000 velgere og nådde foreløpig bunnen i februar med 85.000 velgere. Nå i august taper Ap samlet 42.000 velgere til SV+Rødt+MDG.

Aps problem

I oktober hentet Ap velgere fra Høyre. De to første månedene gikk ikke partiet nevneverdig i minus til Høyre og Frp i sum. Ved årsskiftet gikk 50.000 velgere fra Ap til de to borgerlige partiene, i mai var det vesentlig færre. Nå i august er det plutselig 80.000 velgere som går til de to blåeste partiene. Nesten dobbelt så mange som går til de mindre partiene på venstresiden.

Det er et helt annet velgerfrafall. Både i antall og ikke minst i politikk.

Det naturlige er at partier mister flest velgere til «gjerdet». Personer som stemte på dem ved forrige valg er nå usikre på hva de vil stemme. De vil ikke støtte «sitt» parti, men de vil heller ikke stemme på noen andre.

Ap begynte å slite med at velgerne satt seg på gjerdet rundt årsskiftet. I perioden mars-juni var det flere Ap-velgere som gikk til gjerdet enn til de tre røde eller to blå partiene.

Det veldig spesielle nå i august er at det er flere Ap-velgere som går til borgerlig side enn som setter seg på gjerdet. Den største gruppen som forlater Ap nå vil ikke ha radikal politikk. De er ikke i tvil. De vil regelrett stemme på den statsministeren som ble kastet for under ett år siden.

Det er ekstra spesielt når Høyre verken i strømdebatten eller drivstoffdebatten har slått seg opp på tydelige eller enkle løsninger.

Senterpartiets problem

Senterpartiets problem handler om det samme, men har et litt annet utslag. Sps velgere går ikke så mye til venstresiden. Kannibaliseringen mellom Ap og Sp er svært liten etter sommeren.

Les også Årsverste for Vedum

Akkurat i strømsaken ser de to partiene ulikt på en del saker, særlig det internasjonale kraftmarkedet. At ikke overgangen mellom de to partiene er større, er rart. I august går 1200 velgere fra Ap til Sp. I månedene april-juni var det i snitt 16.000 velgere som gikk fra Sp til Ap.

Det er lekkasjen til Høyre og Frp som er Sps hovedproblem. Og det vokser. Sp bygde mye av sin suksess og valgkamp på å hente borgerlige velgere. De som ikke ville ha den forrige regjeringen, men ikke ville stemme Ap, kunne trygt stemme på Vedum. Det var en viktig del av statsministerkandidat-stuntet.

Våre beregninger viser at Senterpartiet hentet 45.000 av Høyre og Frps 2017-velgere ved valget i fjor høst. Etter 2021-valget fortsatte Vedum å hente ferske Høyre- og Frp-velgere utover senhøsten. Ved årsskiftet snudde det. Om lag 56.000 Sp-velgere ville da stemt på Høyre eller Frp. Altså mer enn det estimerte tilfanget. I februar og mars var det færre velgere. Nå i august har det økt til rekordhøye 83.000 velgere. Igjen: Flere enn noen gang vil bytte side.

I tillegg setter nå 98.000 Sp-velgere seg på gjerdet.

Samlet sett betyr det at 163.000 av regjeringspartienes velgere nå heller vil at Solberg og Listhaug skal styre landet. Under ett år etter at Solberg-regjeringen ble kastet. I tillegg setter 156.000 av velgerne til Støre og Vedum seg på gjerdet.

Å skape entusiasme for alle disse velgerne mens kraftsituasjonen tar all fokus er mildt sagt krevende.

Støres beste mulighet til å ta regi på noe selv, er trolig høstens statsbudsjett. Der er handlingsrommet svært begrenset.

Og det må til stortinget for å få flertall.