En sølvskinnende Mercedes-stjerne glir inn på havna i Kristiansand. Ut av den blanke, sorte bilen stiger Trygve Slagsvold Vedum i grønn Sp-jakke.
– Jeg er jo en enkel bonde fra Stange, og så ser jeg ut som en pamp fra Oslo, ler Vedum mens han lukker bildøra og smiler til partifolk og sørlandsfiskere som vil snakke om CO₂-avgift.
Meldte seg på i en annen konkurranse
Han kunne vært her kun som Sp-leder og drevet valgkampen sin som et ekko av brølet fra bygda. I vinter lå han an til å utklasse de andre partilederne i konkurransen om dagsorden og velgere. Men i juni meldte partiet ham på i en annen konkurranse. Vedum skulle bli statsministerkandidat.
Var nå det så lurt?
Utgangspunktet med strategien var å posisjonere Senterpartiet helt unikt i valgkampen.
Statsminister-strategien skulle gjøre at partiet...
...ikke blir tatt for gitt og havner i skyggen
Senterpartiet ville vise alvor med sin «Ap/Sp-baserte regjering» uten SV. Alternativet fremstår mer troverdig med egen statsministerkandidat. Hvis ikke måtte man tåle at Støre avlyste topartialternativet.
Pressen ville flokket seg rundt Støre som leder for ett samlet alternativ. Ap kunne tatt Sp for gitt og Sp kunne havnet mer i skyggen for velgerne.
...viser avstand til SV
Sp har over tid hentet betydelig flere borgerlige velgere enn Ap har gjort. Sps fremgang er avgjørende viktig for rødgrønt flertall fordi Ap ligger lavt historisk sett. En tydelig stemme for regjering uten SV skulle holde på de tidligere borgerlige velgerne.
Flere borgerlige velgere kan komme til mot slutten av valgkampen dersom inntrykket av at Solberg taper valget fester seg. Da ville noen borgerlige velgere kunne tenke seg å stemme på Sp for å hindre at SV fikk for mye innflytelse på Ap.
...har et alternativ til Støre
Jonas Gahr Støre er ikke lenger en suverent godt likt politiker.
Uavhengig av hva man synes om Støre som person, er det også velgere som synes Ap og Høyre i stort er for enige, og liker tanken om at det ikke er automatikk i at landets to største parti bytter på Norges viktigste kontorstol.
...kan forhandle frem større politiske gjennomslag
Alt Ap vil «ta fra Sp» må resulteres i en politisk gjenytelse, vil Sp mene. Derfor har statsministerstrategien satt Sp i en annen posisjon til å forhandle om politiske gjennomslag. Er det noe Sp er gode på, er det rå maktforhandling.
Nivåforskjell
– Vil du ha en Munk? Du må ha en Munk!
Gulrøtter, twist og Trygve-sjokolade er sirlig plassert i en kurv utenfor Grisen storsenter i Tvedestrand.
Senterpartiets konge serveres en Munk. Den lokale ball-formede mellomtingen av en pannekake, vaffel og svele momses mellom slagord og latter.
Lenge før Vedum ankommer står en velger og venter. Hun har stemt Høyre i 40 år. Nå vurderer hun Vedum, men vil ha en tydelig avklaring fra mannen selv: «Det der med SV».
Vedum fikk en annen plass i valgkampen, men det har så langt hatt en høy pris. Hvis ikke noe endrer seg, er det allerede på det rene at han ikke blir statsminister.
Vedum har kommet litt til kort som statsmann i debattene med Støre og Solberg.
Det har vært nivåforskjell når de store linjene skal dras og løfter konkretiseres. Statsminister-triellene har handlet om å forklare og begrunne politiske løsninger. Vedum har jo bygd suksessen på å beskrive problemer og være tydelig i kritikk og ansvarsplassering.
En statsministerkandidat må kunne snakke godt, engasjert og troverdig om hele spekteret av politiske saker. En partileder kan være litt mer ensporet i partiets kjernesaker.
Ved å se annerledes på seg selv, har selvsagt også omverdenen sett annerledes på Vedum, og det har satt ham under et annet og hardere press denne valgkampen.
En statsministerkandidat tjener også på å være samlende. Vedums opptur har skyldtes kontraster og konfrontasjon.
- Tendensene på meningsmålingene har snudd
I desember var Ap og Sp jevnstore på målingene. På noen enkeltmålinger var Senterpartiet større enn Ap. Det var da diskusjonene om Vedum som statsminister virkelig tok av.
Nå er Ap markant større enn Sp, som har nedadgående trend. Det ligger heller ikke an til at de to partiene kan få flertall alene. Det er heller ikke sikkert at Ap og Sp kan få flertall med KrF eller Venstre og veksle mellom sentrumssamarbeid og støtte fra venstresiden, som ville ha passet Sp perfekt.
- Ingen annen støtte – bidrar til kaos
Det er ingen andre partier enn Sp som vil at Senterpartiet skal ha statsministeren. Sp har dermed bidratt til uklarhet. Det er mindre distriktsopprør og reformkritikk, mer spill og rødgrønt kaos i sakene om Sp.
Vedum vil ikke svare på hva «Ap/Sp-basert», betyr. Det utelukker jo ikke SV, som Støre understreker. Vedum snakker om topartiregjering som «det beste for Norge». Han nekter å forholde seg til at en nest-best-løsning nok er mer aktuell.
- Avgjørende viktig for Ap
Statsministerposten er avgjørende viktig å ha for Ap. På Youngstorget er man sannsynligvis villige til å gjøre ganske mye for å få statsministeren. Inkludert å regjere alene.
Skilsmisse og folkefest
Vedum taler til et lokalt opprør. Fra scenen kan han se Søgne Blomster og Søgne helsehus. Problemet er at det står «Kristiansand kommune» på bibliotek-skiltet.
Han lover skilsmisse. Loven skal endres, innbyggerne i den gamle kommunen Søgne skal ha egen folkeavstemning, blir det flertall, skal Stortinget justere kartet tilbake.
Budskapet får applaus og hurrarop i den vesle folkemengden.
– Søgne skal bli en egen kommune så raskt som mulig. Hvis vi får det til, skal vi ha folkefest på torget her, sier Vedum inn i mikrofonen.
– Når, ikke hvis, ropes det tilbake.
Endret strategi før sommeren
Lenge nektet Vedum å svare på statsministerspørsmålet. Så begynte partifolk å drømme og partitopper å snakke sammen.
I en svært godt regissert og kontrollert landsmøtehelg ble Trygve Slagsvold Vedum lansert som statsministerkandidat. Mantraet om at sakene trumfer spillet, ble plutselig justert.
Vedum ble litt offer for sin egen suksess. Noe syntes å ha vokst litt ut av kontroll.
Han kommer neppe til å gi opp statsministerstrategien. Men når stemmene er talt opp, må også Senterpartiet evaluere strategien. Ikke alle senterpartister er fornøyde.
Strategien var djerv. Kanskje var det mot, kanskje var det overmot.
Uansett sikret Vedum seg en annen politisk relevans og en større scene.
Men nøkkelkortet til Statsministerens kontor får han ikke.