Hopp til innhold
Kommentar

Strømstøttedilemmaene

Formålet med en strømstøtte til næringslivet må være å løse et problem. Da gjelder det å ikke skape nye. Derfor er det ikke sikkert at alle skal med.

Strømmaster

Det politiske presset øker. Klokka går. Strømmålerne tikker. Det er fortsatt slik at næringslivet trenger en strømstøtte de kan spare penger på.

Stortinget gikk i dag til det svært uvanlige skritt å kreve hastemøte for å legge press på regjeringens strømstøtte-arbeid. Stortinget forventer fortgang og vil fremtvinge en sak før regjeringen synes å ha tenkt å ha noe klart. Om vedtaket blir bedre av dette, vites ikke, men dette er dramatikk.

På sensommeren gav regjeringen etter for presset om en strømstøtte også til næringslivet. Kravet var der lenge før snøen som falt i fjor var ferdigsmeltet. Nå jobbes det på spreng for å finne en strømstøtte som må være klar før kulda setter inn.

De ekstraordinære høye strømprisene gikk ikke over. Dette blir langvarig. Kanskje mer langvarig enn pandemien, da næringslivet jo fikk støtte. Strømregningen øker ikke bare for husholdningene, men også for private bedrifter som ikke har fastprisavtaler.

Bildet av Stortinget sett fra forsiden

Presidentskapet på Stortinget har bestemt at det trengs et hastemøte for å innføre nye strømtiltak.

Foto: Stortinget

Næringslivet ber om penger

Lenge sa man at forskjellen på husholdninger og næringsliv, er at sistnevnte kan velte økte utgifter over på kundene.

For mange bedrifter går det en grense i både tid og størrelse for om det går. Bakeren får nok solgt et 50-kroners brød for 60 kroner. Men neppe for 150. Og kanskje salget reduseres hvis prisøkningen blir varig.

En bedrift i ett prisområde, har kanskje sin argeste konkurrent i et annet prisområde. Den ene får da en urimelig og vilkårlig ulempe når de konkurrere om de samme kundene. Som Hennig-Olsen is i Kristiansand, og Diplom is på østlandet.

Det er lett å forstå at dette er situasjonen på bakken. Men det er ikke uproblematisk å ville betale seg ut av dette. Derfor tar det tid å utarbeide en ordning som treffer presist.

Det første regjeringen må gjøre er å besvare tre sentrale spørsmål:

Hvorfor trengs strømstøtten?

Hvis det er «fordi alle får dyrere strøm», så vil det koste veldig masse. Da vil alle bedrifter være støtteberettiget i større eller mindre grad.

Hvis vi må støtte bedrifter for å unngå arbeidsledighet og konkurser, altså en situasjon hvor det offentlige vil få økte utgifter, vil færre bedrifter få støtte.

Hva slags økonomisk støtte skal man gi?

Når formålet er klart, er det enklere å se på formen støtten skal gis.

Som private husholdninger kan også bedriftene få støtte hvor staten tar en del av regningen, for eksempel over et visst beløp. Staten vil betale 90 prosent av husholdningenes kostnader når strømprisen overstiger 70 øre kW/h.

Et alternativ er at strømstøtten til næringslivet gis som en låneordning. Dersom formålet isoleres til å støtte de bedriftene som virkelig trenger det, over kneika, er et lån svaret. En låneordning kan avgrenses, og være en oppfordring til å tegne fastprisavtaler.

Men vil bedriftene ha mer gjeld? Hvis alternativet er konkurs, sikkert.

Drar det velgere? Neppe.

Støre og Vedum summera opp 100 dagar

Regjeringen, her ved statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, utarbeider en stømstøtte for næringslivet.

Foto: Simen Hunding Strømme / NRK

Det er også på det rene at konkurser er normalt for visse bedrifter. Selv om strømprisen er dråpen, kan det være sammensatte grunner til at en bedrift ikke er lønnsom. Staten må ikke legge ulønnsomme bedrifter i respirator.

Under koronapandemien fikk næringslivet direkte støtte. Da var landet stengt ned, virksomheter ble bedt om å holde stengt. Nå er det god fart i norsk økonomi, bedriftene går godt, det er mangel på arbeidskraft – ikke arbeidsplasser.

Å pøse mer offentlig penger inn i norsk økonomi er det blitt advart sterkt mot i lang tid. Pandemien var kortvarig, dette kan bli langvarig.

Bedriftene må oppfordres til å spare strøm. En raus ordning vil også indirekte ramme bedrifter som har gjort store investeringer i strømsparing eller dem som har tatt risiko ved å ha fastprisavtaler.

Hvordan skal strømstøtten administreres?

Uansett om det skal utbetales penger eller gis lån, må ordningen rammes inn og administreres. Det må være klare kriterier som viser hvorfor bedrift A kan få støtte, mens B faller utenfor. Det er selve hovednøtta.

Bedriftenes størrelse, økonomiske situasjon og hvor kraftkrevende produksjonen er, vil være sentralt å avklare for et regelverk.

Høyre og Venstre foreslo i vinter at kommunene skulle administrere 2 milliarder kroner samlet til fordeling. Koronastøtten var ikke bare nasjonal, men også ubyråkratisk ved at allerede offentlig kjente data regnet ut støttebeløp automatisk.

En like automatisert og standardisert løsning blir det kanskje ikke nå. På den andre siden vil en mer søknadsbasert ordning være byråkratisk.

I tillegg må det defineres hva som skal til for at ordningen kan eller bør avvikles.

En spisset, men likevel mest mulig rettferdig og legitim strømstøtte for næringslivet er ekstremt krevende å lage. Det skiller arbeidet fra pandemi-støtten og strømstøtten til husholdningene.

Bilete av ein straumprisapp

Strømregningen øker ikke bare for husholdningene, men også for private bedrifter som ikke har fastprisavtaler.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE STUBHAUG / ARNE STUBHAUG

Vil bruke minst mulig penger

Den siste tiden har både statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold og næringsminister Jan Christian Vestre uttalt seg om støtten til næringslivet.

Noe motvillig har regjeringen altså gått med på å utarbeide dette, men regjeringsmedlemmene må tolkes dit hen at de ser for seg en svært nøktern pakke til næringslivet. Så lite og så treffsikkert som mulig, er refrenget. Vi kan ikke betale oss ut av dette.

Det er ikke sikkert alle skal med, denne gangen. Det er ikke nødvendigvis vanlige foretaks tur.

Det politiske presset øker. Klokka går. Strømmålerne tikker. Det er fortsatt slik at næringslivet trenger en strømstøtte de kan spare penger på.

Regjeringen trenger politikk den kan tjene på.

Akkurat det siste kan det være for sent for.