På dag nummer fire av streiken i SAS virker konflikten mellom SAS-pilotene og ledelsen minst like fastlåst som den var før helgen.
De som følger nyhetsbildet nøye har kanskje merket seg at ordbruken har blitt kraftigere og mindre forsonende.
Senest i helgen sa NHO Luftfart-sjef Torbjørn Lothe til E24 at «De er på sett og vis adelsklassen i norsk arbeidsliv, med lønninger og pensjonsordninger som folk flest bare kan drømme om».
Les mer om bakgrunnen for SAS-streiken her
Kampen om opinionen
Ordbruken her er ikke tilfeldig.
Det er ikke første gang i et lønnsoppgjør man trekker lønnsadel-kortet. For ledelsen i SAS er det viktig å vinne kampen om opinionen; de vil at folk flest skal være på deres lag når kaoset herjer på norske flyplasser. De ønsker at man ikke skal synes synd på «piloter med millionlønn».
Pilotene ønsker på sin side å få frem at dette ikke først og fremst handler om lønn, men om en forutsigbar arbeidshverdag. Hovedbudskapet til pilotene har hele tiden vært at de ønsker å kunne planlegge livene sine og vite om når de skal på jobb neste måned.
For folket er dette et budskap som går hjem og vekker sympati. Hadde pilotene hatt lønnsvekst som sitt hovedbudskap, kunne det ha ført til harme blant flypassasjerene. Men bare for å understreke det, lønnsvekst er også på pilotenes kravliste.
Langt mellom partene
Partene virker å stå milevis fra hverandre. I mellomtiden rammes hundretusenvis av passasjerer, samtidig som pengene renner ut av selskapet. Streiken koster SAS mellom 60–80 millioner kroner hver eneste dag.
Det er så mye penger at hele selskapets overskudd for 2019 kan forsvinne dersom streiken varer i to uker. Så alvorlig er det.
For et selskap og en toppsjef som vet godt hvordan det er å stå på konkursens rand, slik SAS gjorde i 2012, er det viktig å få løst situasjonen raskt. Derfor kan man godt forstå at retorikken må være hard for å tvinge pilotene tilbake til forhandlingsbordet.
Hårfin balanse
Da er det også en hårfin balanse mellom hva som oppleves OK og hva som oppleves mindre OK for en ledelse å si i media.
Når man som ansatt i et selskap blir beskyldt for å undergrave sin egen arbeidsplass, og at man har «tatt passasjerene som gisler», slik toppsjef Rickard Gustafson gjorde i et intervju med DN før helgen – er det ikke vanskelig se for seg at tilliten arbeidstagerne har til sin arbeidsgiver kan bli relativt tynnslitt.
For uansett hva man måtte mene om hvem som har rett i denne konflikten, så skal pilotene på et eller annet tidspunkt tilbake igjen på jobb hos samme arbeidsgiver. En arbeidsgiver som altså har beskyldt dem for å være både uansvarlige og gisseltakere.
For at SAS skal overleve som flyselskap også etter denne konflikten er det viktig å ha de ansatte med seg. De ansatte trenger eierskap til fellesprosjektet SAS. Når løsningen på konflikten nå snart kommer på bordet, begynner det virkelige arbeidet; nemlig å bygge opp igjen tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstagerne.
