Når politikk og næringsliv kræsjlander

Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det?

Næringsminister Iselin Nybø

Næringsminister Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Men kanskje burde hun ikke være så veldig overrasket?

Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes.

Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke.

For næringsminister Iselin Nybø kom avsløringen som et sjokk – hun har hjulpet Norwegian i to runder med både lån og lånegaranti.

Staten bidro i mai i fjor med en lånegaranti til Norwegian på tre milliarder kroner. Et av kravene fra staten her, var at man ikke kunne bruke pengene i dette lånet til å betale ut bonus.

Norwegain

Fikk bonus: Geir Karlsen og Jacob Schram

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Bestrider ikke jussen

Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass.

Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene».

Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.

Så dersom man tolker avtaleteksten bokstavelig, og det gjør man jo gjerne, har Norwegian tilsynelatende sitt på det rene. Årsaken er at utbetalingene har skjedd etter at selskapet gikk ut av konkursbeskyttelse, og etter at de er restrukturert.

Da gjelder ikke lenger statens krav, ifølge BAHR.

Skuffet Nybø

Nybø er overtydelig i sin respons:

«Det er like fullt svært skuffende at de bevilger store bonuser idet selskapet er ute av kravene i garantiordningen for norsk luftfart. Det er usolidarisk overfor både ansatte, kunder, aksjeeiere og kreditorer som har stilt opp for Norwegian. Det viser dårlig dømmekraft»

Så Nybø er altså skuffet, selv om jussen virker å være på stell. Har hun grunn til det?

Kollisjonskurs

Det er i dette krysningspunktet at politikk og næringsliv i dette tilfellet kolliderer.

For det er ikke spesielt vanskelig å skjønne hva Nybøs intensjon var da hun la inn bonusforbud i avtalen: Hun ønsket ikke at statens penger skulle gå til å fylle lommene på topplederne i Norwegian.

Så enkelt og så vanskelig. Politikeren Nybø ønsker ikke å stå igjen som den næringsministeren som brukte skattepengene våre til å berike Karlsen og Schram.

Bonusutbetalingene samsvarer med andre ord dårlig med det Nybø ønsket da hun la inn bonuskravet. At bonusutbetalingen skjer relativt kort tid etter at lånevilkåret løper ut, kan også oppfattes som en direkte omgåelse.

Det sier hun riktignok ikke rett ut.

Var redd for å miste ansatte

Styreleder i Norwegian Niels Smedegaard presenterer den nye konsernsjefen Jacob Schram på en pressekonferanse

Delte ut bonus: Tidligere styreleder Niesl Smedegaard (t.v)

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Norwegian på sin side argumenterer for at det var viktig at man forsikret seg om at både Schram og Karlsen ble i selskapet, da alt så som mørkest ut høsten 2020. Ifølge redegjørelsen fra advokatfirmaet BAHR på vegne av Norwegian til Næringsdepartementet, var utsiktene til Norwegian «nærmest håpløse».

Samtidig var det flere nye aktører på vei inn i det norske luftrommet. Å beholde nøkkelpersonell ble ansett som avgjørende for å berge selskapet og gjennomføre en livsviktig rekonstruksjon. I ettertid har det vist seg at spesielt Geir Karlsens rolle i rekonstruksjonen var helt avgjørende for å få den i land.

Både Karlsen og Schram besluttet egentlig å frafalle bonusavtalene i mars 2021, men styret syntes det ble for risikabelt – og var redd for at de plutselig skulle forsvinne ut døren.

Les også: Åpenbart at stemningen ikke har vært på topp

Har undervurdert motparten

I denne saken har begge sider undervurdert hvordan motparten funker.

Iselin Nybø og Staten har trodd at Norwegian-styret skulle styres av bedre politisk dømmekraft, og ikke utnytte og kanskje bevisst omgå avtalen.

Norwegian har trodd at det var nok å forholde seg strengt til avtaleteksten, og at det å tilpasse seg er en naturlig del av det å drive business.

Det eneste sikre er at begge nå fremstår som tapere.

Iselin Nybø og Næringsdepartementet har åpenbart ikke gjort en god nok jobb med få på plass en vanntett avtale som hindrer bonuser. Det peker også opposisjonen i Stortinget på. Det fremstår i beste fall naivt.

Og Norwegian har åpenbart undervurdert hvor raskt omdømmet kan stupe. Det kan komme til å svi på pungen – både dersom de trenger hjelp fra Staten igjen, og dersom folk som skal kjøpe flybilletter heller velger en av de nye konkurrentene.

Når tilsynelatende naive politikere møter det som kan fremstå som et grådig næringsliv, går det av og til galt.