Hopp til innhold
Kommentar

Er genseren virkelig verdt 134 kroner?

Har du siklet på den hvite it-genseren fra Totême med svarte kanter? Nå er kopien av den fjerne luksus-drømmen til 6.000 kroner én ukes frakt fra Kina unna.

toteme genser fra temu bilde av nettside fra skjerm

Slik ser det ut på nettsiden til Temu, når man søker etter de mest solgte varene til norske kjøpere.

Foto: NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

En kontrastkantet genser med rund hals til 134 kroner, topper akkurat nå salgsstatistikken hos de norske kjøperne i den kinesiske nettbutikken Temu.

Den hvite genseren med svarte kanter minner om en langt dyrere genser fra «it-merket» Totême, som koster rundt 6000 kroner. Man trenger ikke å være klesekspert for å se at Temu-genseren ser mye kjipere ut, men for de aller fleste er 6.000 kroner for en genser så dyrt at man tåler å gå ned i kvalitet - så lenge prisen er så lav.

Genser fra Toteme i ull og kasjmir

Originalen koster over 6.000 kroner, og er fra it-merket Totême.

Foto: Toteme.com

Den kinesiske billighandelsappen Temu har bredt om seg i rekordfart, både i USA, i Europa og her hjemme. Prisene ligger gjerne på halvparten av prisene hos giganten Amazon, som har dominert det amerikanske markedet i årevis.

Temu er overalt

Det er den kinesiske netthandelkjempen Pinduoduo som eier Temu, og ble lansert i USA i 2022 – før den ble lansert i Europa i 2023. Appen har flere hundre millioner brukere, og i 2022 var Temu den mest nedlastede appen i USA. Er du på sosiale medier-plattformer som Facebook eller Instagram, kan du nesten ikke unngå å få feeden din fylt opp med reklame for ulike Temu-produkter.

Temu-produktene ligner gjerne andre merkevarer vi betaler mye penger for, og fremstår som billige eller billigere kopier. I eksempelet med den hvite genseren, er én av flere ulikheter at Temu-varianten er laget av 100 prosent polyester, mens Toteme-genseren er i en blanding av ull og kasjmir.

Tonnevis med plast

Polyester er en syntetisk fiber, og er det mest brukte materialet i klesproduksjon i verden. Rundt 70 prosent av klærne som produseres, består av polyester – kjent for å være både et sterkt og varig materiale.

Det mange kanskje ikke er klar over, er at polyester lages av olje. Så mye som 342 millioner fat olje går med til å produsere plastbaserte fibre hvert år, samtidig som at klesindustrien står for 700 millioner tonn CO₂ i årlige utslipp.

Eksempelet med genseren illustrerer bare én av flere utfordringer med det gigantiske markedet for fast fashion. Og ikke bare fast fashion; hver dag sendes det tonnevis med alle mulige slags varer rett fra kinesiske fabrikker - til postkasser over hele verden.

Over 100 fly per dag

Ifølge innsamlet data fra Cargo Facts Consulting fraktes tusenvis av tonn fra disse fabrikkene hver eneste dag. Ifølge Reuters er tallene 4.000 tonn fra Temu, 5.000 tonn fra Shein, 1.000 tonn fra Alibaba og 800 tonn fra TikTok – hver dag!

Det tilsvarer daglig rundt 108 Boeing 777 fraktfly.

Selv ikke Apple frakter mer enn 1.000 tonn om dagen.

Fast fashion utgjør nå rundt halvparten av Kinas netthandel, og legger beslag på rundt en tredjedel av kapasiteten på de globale langdistanseflygningene med fraktfly.

En av utfordringene med å bruke polyester for eksempel i produksjonen av «varme» gensere er at de fort ser slitt og nuppete ut. Da er veien til klesavfall veldig kort.

Burde aldri vært produsert

Tekstilekspert Ingun Grimstad Klepp ved Oslo Met har tidligere sagt til NRK at denne typen gensere aldri burde vært hverken kjøpt eller laget. Stor sett har de null annenhåndsverdi i Norge når man leverer den til gjenbruk, og vil ikke bli plukket ut for salg i Norge. Til det er den av for dårlig kvalitet. Derfor vil den bli sendt ut av landet, uten at man har kontroll på avfallshåndteringen de har der den havner til slutt.

Den blir til søppel. Klærne fyller svære søppelhauger, gjerne i fattige land i Sør-Amerika eller Afrika. Aftonbladet avdekket for eksempel i fjor at brukte klær som HM samlet inn ble sendt langt av gårde, og blant annet endte opp som søppel i Ghana. Bildene av enorme hauger plast-tekstiler tusenvis av mil hjemmefra gjør at jeg skammer meg langt inn i sjelen. Hva i all verden er det vi driver med?

Gigantisk paradoks

Og det er nok dessverre også skjebnen til fryktelig mye av det man kjøper superbillig fra Kina. «Raske» solbriller til 22 kroner, led-strips til 38 kroner og sko med sløyfedekor til 98 kroner holder sannsynligvis en liten sesong før det er rett ut. Det er et gigantisk paradoks i en verden der vi kjemper en kamp på liv og død mot global oppvarming, som blant annet handler om vår voldsomme appetitt på konsum.

Nå er det selvsagt ikke slik at alt som er billig og kommer fra Kina blir slitt og fort ødelagt, men de lave prisene gjør noe med impulskontrollen vår når vi handler. Å slenge på en vare, eller to eller tre til koster så lite at det ikke spiller noen rolle. Gang det opp med mange hundre millioner brukere, ja da har vi mange hundre millioner varer ingen av oss egentlig trenger.

Mye av det tas sannsynligvis aldri i bruk heller.

Utvalget er enormt

Selvfølgelig er mange av varene ting vi ville kjøpt uansett, bare billigere – og mange av dem kommer sannsynligvis fra de samme fabrikkene som «the real deal». En mini-skrue til sykkelen, eller en liten stålplate som sørger for at motorsykkelen ikke føles for varm. Utvalget er enormt, og man kan finne ting man hadde slitt med å finne i en fysisk butikk i Norge. I tillegg er frakten omtrent gratis, og leveringen er rask.

I kroner og øre er regnestykket enkelt – det er umulig å slå prisene som Temu tilbyr. Den totale kostnaden er likevel for høy. Med i regnestykket er man nødt til å ta med hvordan arbeiderne på fabrikkene har det, utslippet transporten står for, forbrenningen av fossil energi i produksjonen av varene og ikke minst de enorme mengdene avfall i andre enden. BBC har også skrevet om hvordan slavearbeid blir brukt i noen av fabrikkene Temu sender varer fra.

Prisen vi betaler for varene reflekterer ikke fullt ut deres sanne kostnad, hverken for samfunnet, miljøet eller for generasjonene som kommer etter.

Det er på tide å ta et skritt tilbake og stille oss selv spørsmålet: er det virkelig verdt det?

Les også Kvinner og klær

Jenny Skavlan