Søndag publiserte NRK et mye delt og debattert innlegg, forfattet av psykologistudent Adam Njå. Hvis vi har forstått ham rett, mener Njå at dagens samfunn diskriminerer menn ved at aggresjon, rot og rør møtes med sanksjoner.
Njå karakteriserer disse egenskapene som maskuline, og en kan nesten få inntrykk av at hans idealbilde av «Mannen», er menn som er utpreget aggressive og kåte. Njå ser også med bekymring på egen oppfatning av at velferdsstaten har blitt kvinnens nye ektemann. Mannen ser han som overflødig i dagens samfunn, med mindre det bryter ut krig. Stormen raser på Twitter, så det er ingen tvil om at temaet treffer en nerve.
Som psykolog og lege, reagerer vi på Njås forenklede syn på hva det vil si å være et menneske, og hvordan vi som art utvikler vår helt unike personlighet gjennom livet.
Den karikerte oppfatningen av maskulinitet og manndom, er i beste fall uvitenskapelig. I ytterste fall kan den være skadelig.
Mennesker er langt mer enn sine kjønnskromosomer. Vår personlighet bestemmes av viktigere og mer komplekse mekanismer enn hormonbalansen alene. Barn arver sine personlighetstrekk fra både mor og far.
Hvem vi er og hvordan vi utvikler oss, varierer på tvers av kjønn. Blant annet påvirkes det av tilknytningsrelasjoner, oppvekstvilkår, livsbelastninger og kulturen vi lever i. Vi tror at det er et fåtall av den mannlige befolkningen som lengter etter en svunnen tid der æresdrap og vikingtokter var en del av vår kultur.
I en av de største undersøkelsene gjennomført på kjønnsforskjeller i personlighetstrekk, fant forskerne at menn og kvinner er mye mer like enn forskjellig. Studien er en metaanalyse som inkluderer over 12 millioner mennesker. Den viser omtrent 80 prosent overlapp for mer enn 75 prosent av de psykologiske egenskapene som ble undersøkt.
Njå har rett i at når det gjelder de ekstreme endene av skalaene, er det forskjeller mellom kjønnene. Der er menn mer aggressive og kvinner viser større evne til omsorg. Men så er det heller ikke slik at ekstremer representerer den gjengse mann.
Njås fremstilling er bare riktig hvis du sammenligner aggresjon hos menn som soner i fengsel for vold, med aggresjon hos gjennomsnittskvinnen. Det er altså en nokså fordreid beskrivelse av virkeligheten han serverer, tilsynelatende uten å tenke over om menn flest vil kjenne seg igjen i beskrivelsene hans.
Selv om voksne kvinner og menn er mer lik hverandre, enn det Njå ser ut til å tro, er det fremdeles nødvendig å ta skolevansker blant gutter på alvor. Også her mener vi at Njås forklaringer om andel kvinnelige lærere i norske klasserom og en feminisert skole kommer til kort.
Forskning viser at lærerens kjønn har liten innvirkning på barns skoleprestasjoner, mens kvalitet på undervisningen er av stor betydning. Dessverre er både gutter og jenters karakterer farget av deres sosiale ferdigheter og relasjon til læreren. Her har Njå rett i at guttene, som modnes senere, kommer ufordelaktig ut.
Mer fysisk aktivitet, lek og kreativitet må inn i klasserommene for å ivareta alle barns individuelle behov og ferdigheter. Dette har lærerstanden over lengre tid etterspurt, men det er styrende politikere som legger føringer for hvordan utdanningsdirektoratet skal utforme læreplanmålene i skolen.
Lever vi virkelig i et feminisert samfunn, subsidiert av menns skattebidrag? Selv om 60 prosent av dem som tar høyere utdanning er kvinner, er det kun 36 prosent kvinneandel blant professorene i akademia.
I perioden 2009 til 2023 var andelen kvinnelige styrerepresentanter i aksjeselskaper 18 prosent, mens kvinneandelen blant daglige ledere i aksjeselskaper var på 15 prosent. Ifølge tall fra SSB var det per februar 2023 i alt 383091 aksjeselskaper i Norge. Blant disse var andelen som kun hadde menn i styrene på 70 prosent.
Når det gjelder sykefravær har ni av ti kvinner det samme sykefraværet som menn. Den siste andelen kvinner øker gjennomsnittet i sykefraværet og får kjønnsforskjellene til å se større ut enn de i realiteten er. Det er liten tvil om at menn er overrepresentert i maktposisjoner i Norge i dag, selv om velferdsstaten bygges av hardtarbeidende menn og kvinner.
Forestillingen om at menn systematisk diskrimineres i et feminisert Norge, kan bedre betegnes som et internettfenomen blant menn som opplever at de kommer til kort. Kanskje fordi disse mennene ikke får lov til å leve ut aggressive og seksuelle impulser på bekostning av kvinners fysiske og psykiske trygghet.
De aller fleste menn er veltilpasset og godt integrert i et likestilt og moderne samfunn. Vi har problemer med å tro at horder av menn ønsker seg tilbake til vikingtokt, der aggresjon, kåtskap og opprør utfoldet seg.
Njå serverer en rekke stereotypiske oppfatninger, som skaper popularitet hos enkelte deler av den mannlige befolkningen, men som ikke vil hjelpe gutter som strever i skolen.
FØLG DEBATTEN:
