Nei, vi trenger ikke menn

Et par ganger i året publiseres det artikler om hvor synd det er i menn som ikke lenger får lov til å være ekte menn, fordi samfunnet vårt har blitt for feminisert. På søndag publiserte NRK Ytring kronikken «Menn i dameland» skrevet av den mannlige psykologistudenten Adam Njå.

Han snakker om mangelfullt fokus på menns psykiske helse, samt overmedisinering med ADHD medisiner. Det brukes også stor spalteplass på hvordan kvinnen ikke trenger mannen lenger, noe som får mannen til å føle seg overflødig og fremmedgjort.

Aller først vil jeg ta for meg whatabout-ism. Fenomenet hvor man kan snakke om et problem, som for eksempel psykisk sykdom hos kvinner, hvor noen stopper samtalen og spør «men HVA MED MENN?».

Det er ikke kvinnen sin feil at mannen ikke tør å snakke om følelser. Dette er et resultat av århundrer av patriarkatet.

Jeg vil ikke påføre et helt kjønn arvesynd ved å si at man høster som man sår, men jeg vil påpeke at systemet lages og opprettholdes av menn, og at dere er velkomne til å bli med i kampen om å rive det ned. Det gagner begge/alle kjønn at vi kvitter oss med det.

At kvinner synes uttrykking av følelser hos menn er lite attraktivt, er en myte jeg ikke skjønner hvorfor dere fortsetter å puste liv i.

Noen kvinner vil sikkert synes det er uattraktivt, men det finnes også menn som mener kvinner skal være under 60kg. Hverken det ene eller det andre er representativt. Slutt å holde liv i disse mytene, og hvis dette er typen kvinner du omgås – så finn andre kvinner.

Det kan ikke være et krav at kvinnen skal være sosialt og økonomisk hjelpeløs for at mannen skal føle seg nødvendig. Vi trenger ikke mannen, men vi vil jo fortsatt ha ham. Det er bare ikke nok at han lener seg på sine biologisk medfødte evner, han må faktisk gjøre en innsats.

Vi trenger ikke høye menn til å plukke epler, vi har stiger, og vi kan ikke kaste stigene for at mannen skal ha noe å gjøre. Dette er heller ikke noe å grine over, fordi det er fortsatt mange andre kvaliteter og evner mannen kan legge på bordet i jakten på partner og livsmening.

Skolesystemet vårt er ikke feminisert. Både skolesystemet og akademia ligner seg selv fra gammelt av. Det er basert på tanken om at elevene skal ut i fabrikk, og systemet var ikke laget av en gjeng kvinner rundt et bord for 300 år siden. Vi hadde ikke engang en kvinnelig professor i Norge før i 1912.

Systemet var laget av menn. Det er ikke kvinnen sin feil at hun endte opp med å komme best ut av det da hun endelig fikk skolegang, lenge etter mannen. Skolesystemets feil og mangler må jobbes med, og det er hverken kvinnene eller mannens feil at mannen sliter.

Mannen bidrar ikke naturlig mer til samfunnet fordi han er mindre syk og betaler mer skatt. Menn er mindre syke, fordi mannekroppen oftere er utgangspunktet for medisinsk forskning.

Maskuline yrker som ingeniør, pilot og yrkesmilitær har høyere lønninger enn feminine yrker som lærere og helsefagsarbeidere. Maskuline jobber er generelt høyere verdsatt enn de feminine, noe som fører til høyere lønn, og ja høyere skatt.

Når det gjelder jobber hvor det kan handle om bæsj, eller «dritt» er lønningen ganske lik. En rørlegger og en sykepleier ligger på omtrent samme lønnsnivå.

Jeg kan forstå at noen menn kan føle seg som en «etterlevning fra en annen tid». Samfunnet er i endring, men da må man rett og slett følge med.

Vi kan ikke stoppe hele samfunnsutviklingen og likestillingen, fordi mannen hadde det mest komfortabelt i systemet han hadde skreddersydd for seg selv. Det er garantert en haug med vedtak og normer vi gjør feil nå i 2023, men ekstremer er en måte å finne balanse.

Verden er ikke designet av kvinner, og du lever ikke i et dameland. Både kvinner og menn har stått i uoppnåelige kjønnsroller i evigheter, men nå er det mannen sin tur til å kjenne på det ukomfortable og redefinere sin egen rolle i familien, samfunnet og verden.

Jeg vet at det er en vanskelig og tøff oppgave, fordi jeg våkner hver dag og jobber med det samme.

Det er viktige ting som må diskuteres, men slutt å klage over at vi ikke trenger dere lenger, og hvor «feminisert» samfunnet har blitt.

Det er på tide at mannen skjønner at patriarkatet ikke engang gagner ham selv, og at det må brytes ned før vi kan finne et samfunn hvor alle mennesker får utnytte sine evner til det fulle.

Følg debatten: