NRK publiserte forrige uke en systematisk gjennomgang av hva norske selskaper betalte i skatt mellom 2017 og 2022. Selv om kritikere med rette påpekte unøyaktigheter og enkelte feil, godt oppsummert av Finn Kinserdal, så har NRK med denne saken levert et viktig og nødvendig bidrag til skattedebatten.
Ved at NRK gir mer informasjon og data til en debatt som til nå stort sett har handlet om regler, så kan vi alle lære mer om hvordan det norske skattesystemet faktisk fungerer for selskaper.
Dette er sentral kunnskap som etter min mening er viktig å få frem, og derfor var jeg i kontakt med NRKs journalister i forkant av publiseringen.
NRK burde ikke sagt at skattedatene er hemmelige, det er de ikke. Derimot er er det ingen tvil om at disse skattedataene er svært vanskelig tilgjengelige. For noen år siden skulle jeg prøve å finne ut hva konsernet til en profilert norsk milliardær- som driver i en bransje relatert til eiendom - faktisk betalte i skatt.
Jeg gikk inn på Skatteetaten sine nettsider der jeg kunne finne tallene for ett enkeltår. Etter hundrevis av manuelle søk for alle underselskapene i konsernet summerte jeg opp beløpene og kom frem til et lavt tall.
Jeg sammenlignet tallene jeg fant med hva konsernet selv oppgav som betalbar skatt og oppdaget at konsernet rapporterte inn et mye høyere skattebeløp. Jeg prøvde å tyde notene i regnskapet for å se hvordan de selv forklarte avviket. Men det var ingen forklaring og generelt var det vanskelig å lese og forstå notene i regnskapet.
Analysen jeg gjorde for ett konsern for ett år har NRK gjort for alle selskaper over en seksårsperiode. Dette er viktig arbeid fordi det bringer tall og data inn i en debatt som til nå har handlet mest om regler og juss. I tillegg gjør NRK denne informasjonen mer tilgjengelig for alle oss som ikke er revisorer eller skattejurister.
Det er minst tre nyttige konklusjoner vi kan trekke av NRK sitt arbeid.
Den første konklusjonen er at vi trenger mer tilgjengelige data om selskapsskatt. Norge er stolt av sin store grad av åpenhet og innsyn. Hvis man ønsker å finne ut hvor mye formuesskatt og inntektsskatt en person betaler er dette enkelt tilgjengelig gjennom skattelistene.
Grunnen til at det var så enkelt for økonomer og journalister å komme med avsløringer og saklig kritikk av koronastøtten til bedrifter var at myndighetene gav oss all relevant informasjon oppsummert i én Excel-fil. Dersom man hadde måttet gå gjennom alle konsernregnskapene og lest seg opp på notene for å undersøke hvor mye selskapene fikk i støtte ville dette aldri fått oppmerksomhet.
Det er verdt å diskutere om Norge bør opprette et søkbart register for selskapsskatt på konsernnivå. Man kan eventuelt i tillegg summere opp på personnivå: Hvis Ola nordmann eier 1 % av aksjene i selskap X, så kan man for eksempel gi 1 % av skatten selskap X til Ola nordmann.
Slik informasjon vil trolig også redusere polarisering i skattedebatten: Man vil oppdage at pengene som «rikingene» bare har «stående» i selskapene sine faktisk er eierskap i andre selskaper som genererer både inntekt og skatt.
For det andre kan NRKs data-arbeid gi oss innsikt i om det er slik at noen bransjer betaler mindre selskapsskatt enn andre. Mange av selskapene som har blitt trukket frem driver innenfor eiendom eller tilsvarende bransjer.
Mens de fleste selskaper fører hvert enkelt salg som driftsinntekter som man deretter må betale selskapsskatt av, så er det i eiendom vanlig å opprette et eget aksjeselskap for hvert eiendomsprosjekt. Og i stedet for at selskapet selger en eiendom, så selger man heller selskapet som eier eiendomsprosjektet. Dette flytter inntekter fra selskapsnivå til aksjeinntekter.
Slike inntekter skal jo også beskattes en eller annen gang, så dette er egentlig ikke et skattehull. Men de siste årene har jo flere eiere flyttet til Sveits for å slippe unna skatten på aksjeinntekter.
Den tredje konklusjonen vi kan trekke er at vi også trenger data og tall for å forstå hvordan skattesystemet faktisk fungerer i ulike land. NRK har vist eksempler på at norske konserner som totalt betaler mye skatt likevel betaler lite til Norge.
Kan dette skyldes at det er mer gunstig å flytte inntekten sin til andre europeiske land- selv om disse har samme skattesatser som Norge? Eller er det bare tilfeldig? Det kan være at både Norge og naboland har cirka 22 % i skatt, men at det likevel er mer fornuftig for selskapene å flytte overskuddet til nabolandene dersom disse har mer sjenerøse fradrag og avskrivningsregler. Mer analyse av NRKs skattedata kan bidra til at vi forstår dette bedre.
Selskapsskatt er et svært komplisert saksfelt, og for å ha fullstendig oversikt bør man egentlig samtidig være revisor, skattejurist og skatteøkonom.
Siden få av oss har all denne kunnskapen alene trenger vi en offentlig debatt om hvordan selskapsskatten faktisk fungerer- der vi alle kan lære av hverandre.
NRK fortjener skryt for å ønske å starte denne debatten.
