NRKs dramatiserende reportasjer om skattesatsene til selskapene til eiendomsinvestor Ivar Tollefsen bygger på flere alvorlige faglige feil. Det dreier seg ikke om den vanlige uenighet om skattenivå, men misvisende fakta.
Et selskap har flere regnskap. Ett er finansregnskapet (hvor det igjen er flere varianter), et annet er skatteregnskapet. Det kan være store forskjeller mellom disse. NRKs reportasjer blander disse to, men er så uklare at seer og leser ikke vet når det snakkes om hva.
Hovedpoenget om en lav skattesats langt under den formelle selskapsskattesatsen på 22 pst har utløst mye indignasjon. Men fremstillingen er gal og skyldes øyensynlig at man har sett skattekostnaden i forhold til resultatet i finansregnskapet.
Man henter et tall et sted (kvinner med prostatakreft) og sammenligner det med noe annet (menn med prostatakreft), men bruker samme uttrykk «personer» om begge grupper slik at leseren ikke ser at man snakker om to forskjellige ting.
Skjevt inn, skjevt ut.
Følgende eksempel kan illustrere hvorfor NRKs oppslag villeder helt. I finansregnskap avlagt etter internasjonale regnskapsstandarder skal man undertiden inntektsføre verdistigning på fast eiendom som ikke er solgt. I Oslo kan det i 2024 bli en verdiøkning på bolig på 10 pst.
En person med en leilighet på 100 m² verdt kr 10 millioner ved inngangen til året kan få en verdiøkning på kr 1 million. Alle er enige om at det hverken kan eller bør føre til en tilsvarende økning i skattepliktig inntekt.
Skattesatsen ville bli temmelig lav om vedkommendes skatt (på lønn og pensjon, f eks kr 700 000) skulle sees i forhold til en fingert inntekt på kr 1 700 000 (lønnen pluss verdistigningen på boligen: kr 700 000 + kr 1 000 000).
En annen forskjell på finansregnskap og skatteregnskap gjelder fremføring av underskudd. I skatteregnskapet kommer underskudd fra tidligere år til fradrag.
Vi kan ikke beskatte næringsdrivendes overskudd og se bort fra underskudd.Tillot man ikke fremføring til senere år, måtte det eventuelt gis et kontanttilskudd i året med underskudd.
At NRKs reportasjer understøtter indignasjon overfor en så selvfølgelig regel, er sterkt uheldig.
Videre kan utbytte bli inntektsført i et selskapsregnskap, mens det skal sees bort fra i et skatteregnskap (med forbehold for en inntektsføring på 3 % av utbyttet). Igjen gjør ulike hensyn at de to regnskap ender med forskjellige bunnlinjer.
De aller fleste vil forstå at Norge, lik andre land, ikke beskatter utbytte igjen og igjen når det går fra f.eks. datterdatterselskap til datterselskap til morselskap.
Slik førsteamanuensis Finn Kinserdal skriver i Dagens Næringsliv 10. juni, blir saken enda verre når fagredaktør Marius Tetlie forsvarer NRKs faglige blundere med å si reportasjene viser at selskapene betaler mindre skatt enn tallene fra skatteetaten viser.
Man tror ikke det kan være sant at journalistene har hentet tall fra konsernregnskap om hva konsernet betaler i samlet skatt i alle land og så sier at dette ikke er hva skatteetatens tall viser. Ja, selvfølgelig, ett er skatt til Norge (norsk skatteetat), noe annet skatt til alle land. Forskjellene er så store (215 millioner kroner i konsernrenskapet mot 0,6 millioner kroner i skatteetatens tall) at man undrer hvorfor journalistenes alarmklokker ikke har ringt.
Journalister og en statlig allmennkringkaster med skatteinntekter i milliardklassen kan ikke unnskylde seg med at skatteretten er så uendelig vanskelig. At skatteregnskapet og finansregnskapet er forskjellig er grunnleggende lære.
At «damen i gata» kanskje ikke vet det, fritar ikke en redaksjon med oppslag nærmest med krigstyper fra å sette seg inn i slike basale fakta. Synes man det er greit, forvitrer en allmennkringkasters samfunnsansvar og dermed retten til så bred finansiering.
Oppslagene er brukt til å påstå at norske selskaper egentlig betaler lite skatt. Disse påstandene er det svært lett å kontrollere. Hvert år offentliggjør Finansdepartementet i statsbudsjettet skattesatser i Norge i forhold til andre land.
De sist tilgjengelige effektive skattesatser er for 2021 og var for Norge 20,8 pst (litt lavere enn den formelle på 22 pst). Norske selskaper beskattes hardere enn i Finland, Sverige og Danmark med henholdsvis 19,6 pst., 18, pst. og 19,8 pst (St prp LS nr. 1 2023–2024 s. 53).
Tallene for Norge er egentlig mye verre for norskeide selskaper, siden Norge har en særnorsk eierbeskatning i form av formuesskatt og den tilknyttede utbytteskatt, som utløses når de norske aksjonærene må hente ut midler til å betale formuesskatten.
Det blir galt når NRKs oppslag har som budskap at norske selskaper beskattes altfor lavt.
Norsk beskatning er for hard, ikke minst gjennom formuesskatten og utbytteskatten. Vi bør ikke gjøre vondt verre for fremtidig norsk verdiskaping ved å la grovt misvisende oppslag om skatt føre til enda dårligere rammebetingelser for landets næringsvirksomhet.
NRKs svake faglige nivå i denne saken understrekes av at fagredaktør Marius Tetlie roter det til enda mer med sine svar, og tydeligvis uten selv å se det. Han forsøker også å unnskylde seg med at NRK har vært i kontakt med «en rekke fagfolk og eksperter innen skatt».
Av og til får man de svar man ber om, og journalister kan vike unna kilder de aner kan representere et korrektiv og «ødelegge» sensasjonelle oppslag.
Man skal vokte seg for å tillegge seg selv særlig betydning, men for fullstendighetens skyld nevnes likevel at undertegnede og andre fagfolk jeg vanskelig kan forstå ville unnlatt å se noen av svakhetene, ikke er blant den angivelig store mengde sakkyndige NRK har kontaktet.
Med utbredelsen av fake news og «kunstige» news i form av AI er NRKs samfunnsoppgave forsterket når det gjelder vederheftighet. Når milliarder gis til NRK hvert år, er noe av det man betaler for, pålitelighet.
Det må antas at de algoritmer AI bruker for å «lære» av åpne kilder på nettet, i ekstra grad vektlegger kilder lik NRK som forventes å ha stor sannferdighet.
Det uroer at NRKs fagredaktør ikke ser det alvorlige tillits- og legitimeringsproblem institusjonen har viklet seg inn i med disse reportasjene.
(Endringslogg: 12.6. kl 13.20 ble det lagt inn en presisering av punktet om inntektsføring på 3 % av utbyttet i skatteregnskapet.)
