Bare noen få dager etter at millioner av fans ble rystet av nyheten om at artisten Tim Bergling (28), bedre kjent under artistnavnet Avicii, var funnet død på en luksuseiendom i Oman, valgte foreldrene å forklare hva som hadde skjedd med sønnen i et åpent brev. Ut fra det de forteller tyder alt på at den unge verdensstjernen og foregangsmannen innen EDM-sjangeren tok sitt eget liv.
«Nå orket han ikke mer. Han ville få fred. Tim var ikke laget for det maskineriet han havnet i, han var en omtenksom kar som elsket sine fans, men skydde unna rampelyset», het det i brevet.
Taklet ikke stjernerollen
Etter å ha sett Netflix-dokumentaren «Avicii: True Stories», var dessverre ikke denne forklaringen så veldig overraskende.
I alle fall tegner filmen et bilde av en sjeldent talentfull komponist og produsent, som etter å ha blitt oppdaget på gutterommet hjemme i Sverige raskt blir virvlet inn i et hektisk artistliv med turneer, endeløse promoteringsoppgaver, fans, festing og samarbeid med verdens ledende musikere som alle imponert over det svenske geniet – alt det som følger med å gjøre megasuksess i musikkindustrien.
Problemet er bare at den sensitive arbeidshesten Tim Bergling etter noen år i sirkuset ikke får noe ut av livet som verdensstjernen Avicii. De eneste gangene vi ser ham glad er når han sitter foran datamaskinen og lager musikk.
Fikk alvorlige helseproblemer
Etter noen år med turnering, førsteplasser og festing, får Tim Bergling alvorlige helseproblemer. Dokumentaren viser hvordan den populære artisten presses til å trosse kroppens signaler. I en hjerteskjærende scene fra et sykehus i Australia, forteller legene en sengeliggende og bleik Bergling hvilke medikamenter han må ta for å stagge store smerter i buk og rygg og kunne fortsette turneen i stedet for å bli igjen og operere.
Men det er ikke bare fysikken til Bergling som svikter. I dokumentarens andre akt ser vi en stadig mer plaget artist. Smilet er borte og han spiser ikke stort. I en scene fra gymrommet ser vi ham kjempe mot et anfall av panikkangst utløst av pulsøkningen treningsøkta har gitt ham. Til slutt orker den unge artisten ikke mer. Han er utbrent. Han sier rett ut at han føler han skal dø om han må fortsette. Men det må han.
Da Marlin åpnet opp
Berglings historie får meg til å tenke på det vår egen verdensstjerne Lene Marlin åpnet opp om i en kronikk i Aftenposten for noen år siden. Der forteller hun åpenhjertig om sine blytunge år som toppartist som til slutt endte i et selvmordsforsøk. I likhet med Tim Bergling hadde Lene Marlin tilsynelatende alt. Men til tross for suksess sleit Marlin med å finne meningen med dette livet. Heller ikke hun var skrudd sammen for å tåle det konstante presset. Det at alt virket så perfekt utad gjorde det bare verre.
For noen år siden startet forskningsprosjektet «Musikerhelseprosjektet». Man ønsket å se på angst og depresjon og bruk av helsetjenester blant musikere. Forskeren bak, psykolog Jonas Vaag, uttalte til NRK i forbindelse med Malins kronikk i 2014 at musikere i større grad opplever søvn-, angst- og depresjonsplager, sammenlignet med den generelle arbeidsstokken. Han pekte også på at den kreative delen av personligheten til musikere kan jobbe mot dem.
Dette relaterer Vaag til at musikeryrket er utfordrende, med høyt arbeidspress og turnevirksomhet. Grunnen til at man startet med musikk i utgangspunktet kan kollidere med de ulempene det innebærer å ha det som yrke.
Samme studie viser at musikere har høyere bruk av helsetjenester enn andre yrkesgrupper. Både konvensjonelle og alternative.
Lene Marlin åpnet i en kronikk i 2014 opp om de tunge årene som stjerneartist, som blant annet innebar selvmordsforsøk.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixHar bransjen skylda?
Det kan være lett å lete etter syndebukker i den kyniske musikkindustrien når man skal peke på hvem som har ansvaret for at skjøre, kreative sjeler brenner ut. Men å peke ut managere, bookingagenter som de skyldige, blir selvsagt for enkelt. Vi får aldri vite om Tim Bergling hadde slitt med alvorlige psykiske helseplager dersom han ikke hadde vært artist.
Dessuten kan det virke som om Tim Bergling rett og slett elsket livet på toppen i begynnelsen av karrieren. Og det var mange som hadde jobbet knallhardt for å få talentet hans opp og fram. Alle ville ham vel, men da han for alvor signaliserte at han ikke orket mer, var det mye som stod på spill, ikke bare for Bergling, men for teamet rundt. Avtaler var inngått, å gi seg kunne gi store økonomiske konsekvenser og merkevaren Avicii ville få seg en alvorlig knekk. Han blir den «vanskelige» artisten som for kjeft fordi han kommer for seint til sin egen avskjedskonsert, mens han var oppriktig overrasket over at han ikke ble hørt og forstått.
I etterpåklokskapens lys sitter man igjen med inntrykket av at det var et altfor stort gap mellom det han ønsket for livet sitt og de forpliktelsene og forventningene han etter hvert måtte fylle som en av verdens mest ettertraktede artister.
