I 2011 startet et helt spesielt forskningsprosjekt ved Nord universitet.
Førsteameuensis i samfunnsmedisin Jonas Vaag ønsket å se nærmere på helsen til musikere, og har de siste årene studert forhold som søvn, mental helse og bruk av helsetjenester.
– Vi ønsket fortrinnsvis å se nærmere på søvnvansker. Dette fordi søvn fungerer som et generelt mål for helse. Ofte er det slik at de som sliter med dårlig helse opplever å sove dårlig, forklarer Vaag.
1607 musikere svarte på et spørreskjema, hvor de blant annet fikk spørsmål om egenopplevd søvnkvalitet og hvorvidt de opplevde søvnløshet.
– Vi har også undersøkt symptomer på angst og depresjon.
Prosjektet er ifølge Vaag det første av sitt slag, og funnene har vakt oppsikt internasjonalt med omtale i land som Tyskland, England og USA.
Søvnplager
Vaag fant blant annet at musikere har en forhøyet forekomst av søvnplager sammenlignet med de andre yrkesgruppene som ble inkludert i studien:
- Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse sliter rundt ni prosent av den generelle arbeidsstokken i Norge med moderat til alvorlige søvnplager. Blant musikere er tallet det dobbelte: 19 prosent.
- For symptomer på insomni – søvnløshet – er tilsvarende tall 33,5 prosent blant meningsmann, og 41 prosent blant musikere.
Også når det gjelder angst- og depresjonsplager viser Vaags studier at musikere skiller seg fra andre yrkesgrupper:
- Der Levekårsundersøkelser viser at henholdsvis syv og ti prosent av arbeidstakere oppgir at de har problemer med symptomer på angst og depresjon, er tilsvarende tall blant musikere det dobbelte – henholdsvis 15 og 20 prosent.
Prestasjonspress
– Hvordan har dette seg?
– Medvirkende faktorer er nok høyt prestasjonspress og uforutsigbarhet knyttet til fremtidig jobb og inntekt. Dette påvirker angstnivået hos de fleste.
Vaag (bildet) forteller om et samarbeid med Royal College of Music i London, som har laget en konsertsimulator for å hjelpe musikere med prestasjonsangst. Slike tiltak kan gjøre overgangen fra øving til konsert lettere, og skal snart testes ut i Levanger.
Foto: Bjørnar Leknes– Å være musiker handler om å spille kveldstid, gjerne har man en bijobb i tillegg som man må stå opp tidlig til om morgenen. Yrket har varierende aktivitet i perioder, og det kan være utfordrende å strukturere døgnrytmen.
En ny undersøkelse fra Storbritannia viste i 2016 mange av de samme tallene, noe som gjør at funnene kan være gyldig for andre land enn Norge, legger forskeren til.
– Det viktigste budskapet fra disse studiene er likevel ikke at musikere er annerledes enn andre, men at mange musikere rapporterer helseplager. Vi ser også at de søker hjelp for dette. Nå bør vi fokusere på hvordan man kan sikre at dyktige musikere forblir i et yrke som beriker samfunnet.
Ønsker mer fokus på utfordringene
– Mange av helseutfordringene er spesielle og spesifikt knyttet til instrumentet. Derfor er det nødvendig med god kompetanse. I Danmark har man for eksempel en klinikk for musikerhelse, sier Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon.
Foto: Asamaria.com– For noen typer musikere er det en større sannsynlighet for helseproblemer. For disse mener vi det må et tilrettelagt tilbud på plass med spesialisert helsepersonell, sier forbundsleder Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon.
Han forteller at man ved St. Olavs i Trondheim er i ferd med å bygge opp et slikt miljø, og håper det fra regjeringshold kan rettes et større fokus på problemstillingen.
– Å ha dyktige musikere som kan stå i yrket uten å bli sykemeldt er viktig for kulturlivet, og slik sett et offentlig ansvar, bemerker Rian, som mener man bør se på muligheten til å etablere fagmedisinske miljøer i flere større byer.
